HERØYA: Et nytt kapittel i Herøyas industrihistorie står for tur. Hydros magnesium, RECs satsing på silisium blir nå supplert med det letteste metallet av dem alle: litium.
Klokka 10.00 mandag 2. mars starter byggingen av en fabrikk som skal lage litium-ionbatterier og bygge elbiler for indiske Tata Motors.
– I løpet av 80 år er det mye verdensledende teknologi som er blitt utviklet her på Herøya. Men vi er faktisk de første som skal begynne å produsere for konsumentmarkedet, sier Ivar Brynhildsvoll som er direktør i Miljø Innovasjon AS.
Tata overtok styringa
For fire måneder siden gikk Tata Motors' datterselskap Tata Motors European Technical Centre inn og ble største eier i Miljø Innovasjon, som står for utvikling og produksjon, og søsterselskapet Miljøbil Grenland som står for salgsarbeidet.
Hittil har inderne gått inn med om lag 60 millioner kroner alt i alt. Småpenger for et konsern som et halvår tidligere anskaffet bilmerkene Jaguar og Land Rover som de kjøpte fra Ford Motors for om lag 11 milliarder kroner.
Tata Motors omsatte i forrige regnskapsår for over 42 milliarder kroner,
Timingen for satsingen er ypperlig, mener direktør Bjørn Nenseth i Miljøbil Grenland:
– For to år siden ville ikke batteriteknologien vært moden nok, og om to år ville det vært for sent. Nå går toget, og vi er med, sier Nenseth.
Sjelden fabrikk
Én ting er å bygge om bensinbiler til elektrisk drift. Det har både Miljøbil Grenland og et utall andre aktører gjort i mange år.
Det lukter mer av nybrottsarbeid av å bygge opp en fabrikk for litium-ionbatteripakker beregnet på biler. Slike finnes det fremdeles ikke mange av. På verdensbasis kan de telles på et par hender.
Og i europeisk sammenheng er nordmennene ekstremt tidlig ute. Dette er teknologi som hittil har vært forbeholdt Japan, Kina og Sør-Korea.
Lisens
Miljø Innovasjon skal produsere batteriene på lisens fra kanadiske Electrovaya – et selskap som fokuserer på utvikling. Canadierne har også kommet med på eiersida i Grenland med seks prosent.
For eksempel blir fabrikken, målt i kilowattimer, større enn noen tilsvarende fabrikk i Nord-Amerika.
Til å lede den batteriutviklingen har Miljø Innovasjon hentet hjem Lars Ole Valøen. Trønderen har en doktorgrad i metallhydridbatterier fra NTNU og har tidligere jobbet hos en ledende batteriprodusent i Canada.
Les også: Elbil kan kjøre 40 mil
Batteriekspert
I over fem år jobbet han i forskningsavdelingen til kanadiske E-One Moli Energy som tok fram noen banebrytende litium-ionbatterier for verktøy.
Han var nettopp satt inn som koordinator for å følge opp den raske utviklingen i bilmarkedet da telefonen fra Norge kom.
– At vi skal produsere lisensierte batterier fra Electrovaya sparer oss for fire-fem år med forskning. Nå er det opp til oss å raffinere batteriteknologien videre, sier Valøen som er teknisk direktør.
Han forklarer hvordan det bråtes opp med utfordringer for å gå fra battericelle til -pakke.
Meget kort fortalt er oppdraget til Valøen nå å ta fram litium-ionbatterier med større energitetthet uten at det går på bekostning av sikkerhet og batterilevetid.
To nye fabrikkbygg
Det skal investeres om lag 400 millioner kroner i bygg, utstyr og engineering.
Batterifabrikken på 6.500 kvadratmeter på nordsida av Herøya inntil Porsgrunn, et tilsvarende stort nybygg der monteringen foregår skal ligge parallelt, forbundet av et administrasjonsbygg i midten. Bedriften vil trenge rundt 100 ansatte.
Byggene skal stå klare om under ett år fra nå og produksjonen skal gradvis økes. Det legges opp til 300 biler i 2010, 1.500 biler i 2011 mens kapasiteten på 5.000 biler årlig skal nås i 2012/2013.
Produksjonsprosessene er en vesentlig del av den hektiske prosjektperioden i år.
Chassisene er allerede bygget om en del fra forbrenningsmotorvarianten når de skipes fra India til Herøya.
Vel fremme i Norge skal batteripakken monteres bak på bilen.
Foran kommer Miljø Innovasjons batteristyringssystem, utviklet i samarbeid med en underleverandør, samt elektromotor, lader og DC/DC-omformer.
Tatas norske lab
Men hvorfor Grenland og Norge? Hvorfor velger ikke Tata å foreta ombyggingen i nærheten av Puna i India der resten av Indicaen bygges, trolig til en hyggelig pris?
Årsaken er blant annet en kombinasjon av Miljøbil/Innovasjons 10-12 år med elbilerfaring og Norge med sin sikre energitilførsel og tilrettelegging for elbiler.
– Tata ser på Norge som et laboratorium. Et attraktivt sted å drive teknologisk utvikling. De kunne selvsagt gått til Toshiba eller andre og spurt om batterier. Men deres strategi er nær relasjon, for ikke å si kontroll, med batteritilvirkeren, forteller Brynhildsvoll.
Det har ført til at det indiske konsernet i dag eier 72 prosent av Miljø Innovasjon AS.
Les også: Tata satser stort i Norge
Skandinavia nummer én
Samarbeidet mellom Tata og Miljø Innovasjon går tilbake til 2006. Året etter produserte selskapet en prøveserie på fem Indica med litium-ionbatterier.
Vel å merke med hjelp av 200 av Tatas ingeniører i England. Allerede etter bil nummer tre var Tata tilfreds og ga grønt lys for å ta prosjektet videre.
Og i fjor høst ble kapasiteten nesten doblet med et enkelt klubbeslag da styreleder Ravi Kant fastslo at det skal bygges 5.000 elbiler i stedet for 3.000, årlig på Herøya.
Dette er biler som vil ha Skandinavia som primærmarked og resten av Europa og hjemlandet India som sekundærmarked. Det er allerede tale om nye modeller. Produksjonen kan skrus opp i Grenland.
– Her på Herøya er det gode tradisjoner for å jobbe flere skift, påpeker Nenseth.
Motsatt av Think
Tata Indica er en fireseters småbil. Sikkerhetsmessig sikter inderne seg mot minimum fire stjerner i Euro NCAPs kollisjonstest og en veiledende pris på cirka 250.000 kroner.
Litium-ionvarianten skal få en rekkevidde på 200 kilometer. Batteriene skal rustes opp for mulig hurtiglading og skal tåle 1.000 ladesykluser. Med andre ord 200.000 kjørte kilometer under ideelle forhold.
Rekkevidden er med andre ord marginalt større enn Think City. Og apropos den norske konkurrenten – Miljøbil og Think har to diametralt forskjellige tilnærminger:
– Mens Think bygger bilene og kjøper batteriene, lager vi batteriene og får tilsendt bilene, smiler Brynhildsvoll.
– Myndighetene har gjort sitt og fortjener skryt og vi har nytt godt av kompetansen i Hydro, StatoilHydro og Skagerak Energi. Nå er det i grunn opp til oss selv å få fram produksjonen og lykkes, avslutter Bjørn Nenseth.
Les også: – Kjøper gjerne norske batterier
