Volvo skal lansere sin nye store elektriske SUV EX90 senere i høst. Den vil komme med et nytt system for overvåkning av føreren.
På godt svensk heter systemet «driver understanding system», og det har som mål å forstå sjåførens mentale og fysiske tilstand. Det er en videreutvikling av systemer som allerede eksisterer i Volvos og andres biler.
To kameraer i kupeen mater data til datamaskinene, som gjennom sine algoritmer avgjør om du er distrahert, trøtt, eller om du ikke er mentalt til stede under kjøringen.
Den informasjonen bruker bilen til å sette inn aktive førerassistentsystemer på riktig tidspunkt.
Andre systemer med kamera i kupeen er typisk enklere, ved at de overvåker hvor du ser, og har «forbudte» soner. Ser du for eksempel i taket kan de fleste systemer avgjøre at du ser et annet sted enn du burde, og på den måten fortelle advare deg om at du er uoppmerksom.
Volvos kommende system tar det videre. Om systemet for eksempel avgjør at du er litt for opptatt med å se på telefonen din, vil systemet som automatisk bremser opp bilen for å unngå kollisjon settes inn tidligere enn om bilen tror at du aktivt følger med på hva som skjer foran deg.
Altså vil bilen være mer nervøs om den merker at du ikke er helt til stede under kjøringen.
Dødsulykken i Sandvika: Mener to hypoteser skiller seg ut
– Systemet skal forstå om føreren er med på kjøringen eller er koblet ut, sier Emma Tivesten, senior teknologiekspert ved Volvo Cars sikkerhetssenter til TU.
To kamera, og ratt med sensorer
Maskinvaren er to kamera som observerer hvor føreren ser, om øynene er åpne, og hvilken posisjon hodet er i. I tillegg får EX90 ratt med kapasitive sensorer som føler om føreren faktisk holder i rattet. Bilen kan også avgjøre hvor stabilt du styrer bilen.
I tillegg kommer all den informasjonen biler allerede har om kjøringen din. For at bilen overvåker deg er ikke nytt. Om du noen gang har kjørt en bil som plutselig viser et kaffekopp-ikon, så er bakgrunnen for det at bilens datamaskin har merket at du har en atferd som indikerer at du kan være sliten eller uoppmerksom.
Det kan for eksempel handle om at bilen kjører mer vinglete enn vanlig, eller at du ofte kommer ut mot veimerkingen. Volvos nye system bygger egentlig på det samme prinsippet, og er videreutviklet fra dette.
Forskning og tester
Grunnlaget er forskning og forsøk Volvo har gjennomført.
– Vi leter etter mønstre i førerens oppførsel. Hvordan man holder seg i filen kan si noe om hvorvidt føreren er tilstrekkelig engasjert i kjøringen. Det finnes et mønster for hva som utgjør sikker kjøring. Når man avviker fra dette trenger man ekstra støtte i kjøringen, sier Tivesten.
Foruten informasjon fra tidligere studier gjør Volvo også egne studier på testbaner hvor de studerer førerens oppførsel. Her har de blant annet gjort forsøk med testpersoner som er påvirket av alkohol.
De har da brukt øyesporingssystemer og studert mønstre, og kommet frem til hvordan dette kan implementeres i biler.
Så om du ser et sted du ikke burde se, vil systemet advare deg på et tidligere tidspunkt om noe er i ferd med å skje. Samtidig kan systemet avgjøre om du er mentalt til stede i kjøringen ved å følge med å hvordan blikket ditt flytter seg. Hvis du ser på veien men sjeldent flytter blikket kan det bety at du egentlig «soner ut» og ikke egentlig er til stede i kjøringen.
Hvor ofte du blunker, om du får tungeøyelokk og annet kan indikere annet, som at du er trøtt eller beruset.
– Om vi merker at føreren ikke er helt med, så kan vi hjelpe til med å holde bilen i filen, sier Tivesten.
Om du ikke reagerer på advarsler kan bilen sette på nødblink, bremse gradvis ned og stanse. EX90 skal være utstyrt med utvendig lidar, kamera og radar, og vil kunne avgjøre om det faktisk er trygt å stanse. Stansen kan avbrytes av føreren.
Bilen kan teknisk sett stanse på veiskulderen dersom det er mulig, men inntil videre er ikke dette implementert. Det handler om at lovverket må tillate det, og at dette er funksjonalitet som må verifiseres før det rulles ut.
Første versjon
Hvor mange ulykker Volvo mener de kan unngå ved å implementere dette systemet har ikke Tivesten noen tall på.
Trikken har dødmannsknapp: Kan ta over 30 sek. før nødbremsene slår inn
– Men vi ser at vi har en stor mulighet til få vite mer om utforkjøringsulykker og påkjøringer bakfra. Potensialet er stort. Det vi begynner med er første nivå, slik at vi kan finjustere systemet bedre, og senere kan vi øke ytelsen mer og mer.
Systemet samler inn anonymisert data som Volvo kan bruke til å bygge mer kunnskap dersom brukeren godkjenner dette. Da sendes ikke bare ulykkesdata, men også data fra nestenulykker.
Dette er ikke videodata, men numeriske verdier som beskriver blikkretning og annet. Andre data som sier noe om hvordan kjøringen var før en ulykke inntraff samles allerede i noe tilsvarende en «svart boks» i biler i dag.
– Vi har gjort store fremskritt innen utvendige sensorsystemer de siste tiårene, takket være vårt dedikerte arbeid for å forhindre ulykker gjennom aktiv sikkerhetsteknologi. Innvendige sensorer er en av de neste store sikkerhetsoppgavene for oss. Vi vil fortsette å lære, utvikle og lansere ny teknologi innen dette området de kommende årene, sier Thomas Broberg, konstituert sjef for Volvo Cars’ sikkerhetssenter.
Brukerfeil kan ikke utelukkes
