Om vi ikke har gått på ski før i år, er det ofte i påsken det skal skje – en periode på året hvor det ofte er aller vanskeligst å smøre skiene. Spesielt i år når den kommer så sent på året. Kuldegrader om natten og oppe på viddene, og varmegrader om dagen og nede i dalene utfordrer de som skal smøre ski til det ytterste, men også de som skal lage smøringen.
Målet er å jo finne den riktige smøringen. Helst en som kan brukes på hele turen under varierende forhold. Det skal helst være godt feste og god gli og klabber er svært uønsket.
Varianter
Det er i praksis to typer smøring vi bruker på skiene for å gjøre skituren til en best mulig opplevelse. Det ene er glidsmøring og det andre er festesmøring. Vi har glidsmøring foran og bak på skiene for å sikre, som det ligger i navnet, best mulig glid-egenskaper.
Festesmøringen skal sørge for at skiene får feste til underlaget når de presses nedover av kroppstyngden.
Det er to former for festesmøring, tørrvoks og klister. Det første er et fast stoff, selv om variantene beregnet på høye temperaturer kan være temmelig klissete greier.
Klister er en tyktflytende seig væske. Felles for alle grunntypene er at det finnes et utall varianter i ulike prisklasser.
Ser vi bort fra glisonene foran og bak, som bare skal ha lav friksjon hele tiden, så er utfordringen for den som smører skiene å få høy nok statisk friksjon for å få feste, og så lav kinetisk friksjon som mulig for å få god glid. Det er viktig at festesmøringen legges på i riktig lengde slik at den ikke subber i snøen og bremser i glifasen. En slik veksling mellom feste og glid er ingen liten utfordring.
Vanskelige null
Smøring av ski handler om denne vekslingen av friksjonsegenskaper. Temperaturer rundt null, som vi ofte finner i påsken, er de vanskeligste. Her finner vi vann i alle tre faser samtidig: fast, flytende og gass. Is er den faste krystallinske fasen, men det øverste sjiktet har en løsere binding med en vannlignende overflate som er noen molekyler tykk. Denne vannfilmen er grunnen til at is er glattere enn sand.
I overflaten av snøen, det vil si isen, foregår det også en transport av vanndamp inn og ut avhengig av den relative fuktigheten i luften. Vannfilmen er veldig viktig for friksjonsforholdene på is og snø. Ved null grader og over dannes det fritt vann og det gir helt andre betingelser enn ved lavere temperaturer.
Glidsmøring
Poenget med glidvoks er å minimere friksjonen i glidesonene foran og bak på skiene. Det gjøres best ved å dekke polymermaterialet i skien med en tynn voksfilm.
Man «glider» skiene som det heter. En slik voks er hydrofob, det vil si at den frastøter vann. Det er den vandige overflaten til snøen som skaper glid, men blir det for mye vann, kan det tjene mot sin hensikt fordi kontaktflaten mot vannet blir for stor og adhesjonskreftene bremser bevegelsen. Da oppstår det et sug.
Festesmøring – voks
Voks er den vanligste smøringen. Når man tråkker ned, skal snøkrystallene trenge akkurat passe inn i vokslaget og skape et mekanisk feste. Når frasparket er unnagjort og festesonen løftes fra underlaget skal de partiklene som har trengt inn løsne fra voksen slik at skien har minst mulig kontakt med underlaget.
Festevoks kommer i ulike hardhetsgrader tilpasset temperaturen i snøen. De hardeste voksene er for de kaldeste temperaturene der vi finner de hardeste og skarpeste snøkrystallene. Bruker man en myk voks på kaldt føre, trenger krystallene for langt inn i voksen og bremser. I tillegg vil det dannes is og klabber.
Den enkleste situasjonen i påsken er når det er kaldt om morgenen slik at det passer med blått. Når temperaturen stiger utover dagen, er det på tide å legge på en mykere fiolett eller rød smøring. Slike smøringer beregnet på varmere løyper kan legges utenpå den kalde varianten uten å skrape.
Festesmøring – klister
Når temperaturen stiger, og det blir vått og sørpete i løypa, er det tid for klister. Klister er en seig masse basert på en blanding av gummi, olje og harpiks. Det er gummien som gir klisteret slitestyrke. Jo mer olje blandingen inneholder, jo mykere og mer egnet for varmt føre er klisteret.
Det er når snøen har ligget en stund og blitt omdannet, det vil si at snøkrystallene har mistet de skarpe kantene, at klistertuben bør fram. Bruken av klister er ikke bare avhengig av temperatur, men først og fremst av krystallformen hos snøen. Er det nysnø, er oftest voks bedre selv om det er varmt. Men det kan være vanskelig å treffe riktig. Er det nullføre, kan snøkrystallene endre seg i løpet av minutter.
Klister er, som navnet antyder, klissete saker og folk som ikke liker nærkontakt med stoffet, kan bruke klister i sprayform. Det er tilsatt et løsningsmiddel som gjør det mye enklere å påføre, men sprayen er ikke så slitesterkt som tubevarianten.
Hvis snøen blir for finkornet, vil klisteret ise og bremse kraftig. Da er det ikke annet å gjøre enn å skrape bort klisteret og legge på tørrvoks tilpasset temperaturen.
Nero klister
Teknisk utvikling har de siste årene gjort det litt lettere å smøre riktig når man er i det vanskelige nullføret og ikke vet om voks eller klister er det riktige. Swix lager det såkalte Nero-klisteret som inneholder grafén. Derav den sorte fargen. Grafén-tilsetningen gjør at klisteret ikke iser så lett og klabber. Virkeområdet rundt null er utvidet og smøringen tåler en blanding av nysnø og omdannede snøkrystaller. Det vil si fra vått nede i dalen til tørt lenger opp i terrenget.
Det er selvfølgelig ikke helt i pose og sekk, men et framskritt fra tidligere klistre.
Er det nysnø så er det voks som gjelder uansett. Den er også blitt bedre enn før. Den røde voksen for plussgrader har fått såkalt mikronisert voks og mindre av langkjedede parafiner. Det hjelper til med å trenge voksoverflaten inn i den våte snøen. Blir det for vått er det viktig at voksen har en hydrofob overflate som bidrar til å trykke vann ned i snøen slik at voksen får grep.
Felleski
Feller er litt forenklet lange smale teppebiter som festes i smøresonen. Hovedkomponenten er ull som er forsterket med andre syntetiske fibre. Fibrene er orientert bakover slik at de kan spenne fra i underlaget og gli i fartsretningen.
Felleskiene er spesielt gode rundt null og man slipper å studere snøtyper og termometeret i detalj før man legger ut.
Felleski kan være smørefrie, men de er ikke vedlikeholdsfrie. Spesielt i påsken kan det være mye skitt i løypene. For å ikke redusere effekten til fellene bør skiene renses etter hver tur. De kan også bli våte slik at det kan danne seg is når det er kaldt. Derfor bør man impregnere fellene fra tid til annet slik at de ikke trekker til seg vann.
Felleski er mer følsomme for kroppsvekt og spenn enn vanlige ski for smøring. Derfor er det viktig at du velger korrekt spenn i skiene. Ellers går det ut over gliegenskaper eller feste.
Det kan også være en fordel å ha bindinger som kan flyttes litt fram og tilbake på skiene, slik som med Rottefellas MoveTM-system. Da kan du tilpasse festet under turen etter om du går oppover eller renner nedover.
Kilde: Forskningssjef i Swix Sport SA, Christian Gløgaard
