– Vi kan ikke komme på ett eneste eksempel på at ansatte som er blitt nedbemannet har fått jobb i virksomheten igjen på grunn av fortrinnsretten, sier Frode Steindebakken Rognsaa, advokat i Tekna.
Han mener dette viser at fortrinnsretten ikke lenger gjelder i norsk arbeidsliv og at den er død og ikke-eksisterende - til tross for at rettigheten er hjemlet i arbeidsmiljøloven.
Ikke-eksisterende
– Det ser ikke ut til at arbeidsgivere håndhever ordningen tross at den er lovpålagt, etter vår erfaring. Fortrinnsretten ser dermed i praksis ut til å være avviklet. Den praktiseres ikke lenger, i hvert fall ikke for Teknas høyt utdannede medlemmer, sier advokaten.
Tekna skisserer tre strategier som arbeidsgivere bruker for å sno seg unna fortrinnsretten:
De strekker strikken. De formulerer utlysningsteksten for nye stillinger på en slik måte at den oppsagte ikke kan regnes som kvalifisert for stillingen. I tillegg tolker mange kvalifikasjonskravene svært strengt.
De informerer ikke. Ofte informerer arbeidsgivere i privat sektor kun på intranettet når de lyser ut nye stillinger. Dermed får oppsagte ikke vite om stillingen, siden de ikke har tilgang til intranettet.
De avtaler det bort. I dag er det vanlig å be arbeidstakere frasi seg fortrinnsretten når det inngås avtale om sluttpakke. Tekna-advokatene er ikke sikker på at dette er lovlig.
– Å frasi seg fortrinnsretten etter krav fra arbeidsgiveren er blitt vanlig praksis ved sluttavtaler. Vi stiller spørsmål ved begrunnelsen for dette, og om det er legitimt å kreve dette ved inngåelse av sluttavtaler. Fortrinnsretten er en lovfestet rettighet som arbeidstakere er innvilget. I disse nedbemanningstider er en slik rettighet mer verdt enn på lenge. Det er en unik kanal inn i arbeidslivet igjen etter å ha blitt sagt opp som følge av nedbemanning, sier Rognsaa.
Et spørsmål om frihet
Eksperter spår at de dårlige tidene i oljenæringen med tilhørende nedbemanningsrunder vil bli avløst av en viss oppgang fra 2017. I en slik situasjon vil fortrinnsretten kunne gjøre at mange nedbemannede får jobben tilbake.
Anne-Cathrine Hunstad, leder av Teknas seksjon for juss og arbeidsliv, synes det er rart at arbeidsgivere ikke bruker ordningen for å få inn kjente folk med riktig kompetanse når de dårlige tidene er over.
– Det må jo være enklere å oppbemanne med folk de vet har kompetansen og passer inn i virksomheten, men få arbeidsgivere ser det slik, sier hun.
– Hvordan ser de på det?
– De ønsker nok å ansette de best kvalifiserte uten å være bundet av en plikt til å ansette folk på nytt. Jeg mistenker at dette handler mest om frihet, nemlig frihet til å ansette hvem de vil. Dette tyder på at arbeidsgivere vil ha full styringsrett – uten innblanding. Det fører til at arbeidstakere mister en viktig rettighet, noe som er et tegn på at vi ser en brutalisering av arbeidslivet, sier Hunstad.
Les også: Sa opp flere hundre i høst og i vår – nå ansetter de igjen
Omgår loven
Nito deler erfaringene til Tekna, og peker på flere av de samme triksene som Tekna viser til.
– Nye stillinger lyses ut med et litt annet innhold, en annen avdeling og med litt andre kompetansekrav enn den opprinnelige stillingen. Arbeidsgivere unnlater å informere nedbemannede om nye stillinger, og de krever at ansatte sier fra seg fortrinnsretten når de signerer standard fratredelsesavtaler, sier Nito-president Trond Markussen.
Han er ikke i tvil om målet med dette:
– Nitos erfaring er at en del bedrifter rett og slett ønsker å omgå fortrinnsretten. Vi synes det er betenkelig at bedriftene i for liten grad gir tilbud til arbeidstakere som er sagt opp som følge av nedbemanning, sier presidenten.
Ser lysere på det
Nitos medlemmer er såpass kjent med problematikken at Markussen gjerne stiller med organisasjonens advokater.
– Vi har hatt en del saker om fortrinnsrett på vegne av medlemmene. Har medlemmer slike saker, oppfordrer vi dem til å ta kontakt med oss for advokatbistand. Det er viktig å sette søkelyset på disse sakene, sier Markussen.
Hans-Erik Skjæggerud, leder i Parat, deler ikke ingeniørorganisasjonenes syn på saken.
– Dette kan være en utfordring i kompetansevirksomheter, men vår erfaring er at det ikke foregår en omfattende omgåelse av fortrinnsretten. Utlysning av nye stillinger omfattes av Hovedavtalens bestemmelser om ledelsens plikt til å informere og drøfte forhold av betydning for virksomheten. Ut fra dette må vi som tillitsvalgte forsøke å påvirke disse prosessene til beste for dem som har fortrinnsrett, sier Skjæggerud.
Les også: Programvaren skulle få tusenvis ut i jobb. Nå frykter brukerne at teknologien blir for dårlig
