Etter at mer detaljerte kartdata ble lagt ut for gratis nedlasting, har mer enn 8000 personer registrert seg som brukere av Kartverets servere.
Det er status fem måneder etter frislippet i fjor høst.
Den ferske ingeniørbedriften Purenviro er et eksempel på hvordan næringslivet drar nytte av tjenesten.
Tremannsforetaket på Herøya i Telemark har utviklet en modell som kartlegger vond lukt fra industri.
Bedre oppløsning
– Nå har vi tilgang til høydedata med en oppløsning på ti meter. Det gir langt bedre detaljer enn før, sier dr. ing. Knut Wiik, partner i Purenviro.
Selskapet ble etablert for tre år siden, og hovedaktiviteten er å bygge renseanlegg for industrien. De så et behov for å dokumentere og kvantifisere faktiske utslipp av vond lukt, i hovedsak ved hjelp av klager fra naboene til bedriftene de har oppdrag for.
Basert på det åpne modelleringsverktøyet Aermod fra amerikanske miljømyndigheter, gikk gründerne et stykke utover sitt kjemiske fagområde og utviklet kartleggingsmodellen med Google maps i bunnen.
– Det er en terrengmodell i 3D, der terrengdata er avgjørende, forklarer Wiik.
Modellen forsynes med data i form av naboklager, værdata, terrengdata, kjemiske målinger og bedriftens avvikslogg.
Det gir kartlegging, sporbarhet og statistikk i forhold til utslipp av vond lukt. Dette gir dokumentasjon i kommunikasjonen med naboer og myndigheter.
Dette gir et bilde av kildene til vond lukt, som KAN vise seg å være flere enn den største tradisjonelle "synderen" i et område.
Les også: Dette er verdens smarteste selskap
Bedre oppløsning
Selskapet har oppdrag i store deler av verden. Med terrengdata fra Kartverket blir de norske modellene langt bedre enn de øvrige.
– Utenlands er hovedkilden SRTM med en oppløsning på 90 meter. I et flatt land som Danmark kan det fungere greit. Her hjemme kan det skjule seg mye kupert terreng på en slik strekning og som dermed påvirker hvordan luft med vond lukt forflytter seg med vær og vind, sier ingeniøren.
Med tilgang til gratis terrengdata, for Purenviro laget et nøyaktig bilde av utslippet.
– Et vesentlig poeng er at det blir mulig å oppdage om det er andre luktkilder enn først antatt. I mange områder er det flere som forurenser. Uten gode verktøy er det vanskelig å vurdere om naboklager er berettiget og adressert til rett bedrift, sier Wiik.
Innovasjon
Selskapet er ikke alene om å benytte seg av datasettene som er lagt ut.
Tanken er, som i flere andre land, at kartdata som allerede er finansiert over skatteseddelen skal være gratis tilgjengelig.
Og det kan bidra til innovasjon og dermed ny verdiskaping.
Kartverket er delvis avhengig av egne inntekter til driiften. Derfor tok det en stund før kartdata ble frigitt. For lang tid, ifølge flere kritikere.
Les også: De leverer tak basert på mål fra Google Earth
Mest privat nedlasting
Etter fem måneders drift av de åpne serverne viser etatens oversikt følgende aktivitet:
8378 personer har registrert seg for nedlasting.
Her finner vi:
- 1723 fra private virksomheter
- 536 fra offentlig forvaltning
- 5901 privatpersoner
- 218 fra frivillige organisasjoner
Totalt har disse lastet ned 150.000 filer.
De mest populære kategoriene er:
- N50 kartdata (data tilpasset målestokk 1: 50 000)
- Administrative grenser
- N1000 kartdata (data tilpasset målestokk 1: 1 mill)
Les også: Nå kan du finberegne hvor det er best å bygge
Vanskelig kilde
Årsaken til at det er flest privatpersoner som har registrert seg, er ifølge Kartverket at datakildene er nye for denne gruppen.
– Privatpersoner prøver dette ut og vil bruke tid på å sette seg inn i formater og innhold. Mange er nok inne å kikker på løsningen siden det er gratis, for så å finne ut at dette kanskje er vanskelig tilgjengelig. Det krever kunnskap for å forstå, sier direktør Tomas Martin Holtan ved Formidlingstjenesten i Kartverket.
For bedriftene er dette derimot kjent stoff.
– Den største gevinsten så langt er at gratis data letter jobben deres ved at de slipper å signere avtaler og følge opp trafikk og bruk i forhold til rapportering, sier Holtan til Teknisk Ukeblad.
Så langt er det smått med tegn til de store forretningsideene basert på åpne kartdata.
– Vi hadde selvfølgelig sett for seg at dette ble tatt i bruk i en større skala, men man må huske at dette er et nytt fagfelt for de fleste og at det vil ta tid før man har noe å vise, mener direktøren.
Les også:
Gratis kartdata lar deg 3D-printe et lite stykke Norge
Nå skal «gode solforhold» kunne backes opp med meteorolog-data
