Debatten raser om munnbind skal påbys eller ikke. Helseminister Bent Høye har bedt Folkehelseinstituttet komme med faglig anbefaling, de skal levere en rapport fredag 14. august. Så vil regjeringen etter hvert komme med retningslinjer, anbefalinger eller kanskje til og med påbud om bruk av munnbind i gitte situasjoner.
De bindene som til nå har vært til salgs, blant annet i apoteker, er medisinske munnbind som skal tilfredsstille kravene i standarden NS-EN 14683:2019+AC:2019. Slike bind er laget for engangs bruk, og de er dyre. De finnes i flere kvaliteter, gjerne kalt type I, type II og type IIR.
Type 1 er for pasienter og øvrig befolkning, og skal hindre at brukeren ikke smitter andre. De to variantene av type II er for helsepersonell og fyller strengere krav, type IIR skal også hindre væske. Prisene ligger gjerne godt over 10 kroner per stykk, det kan fort bli dyrt når det går flere bind per dag.
Laget i rekordfart
EU-kommisjonen sendte 12. mai et brev til CEN, Comité Européen de Normalisation, der kommisjonen ba om en en europeisk standardisering av munnbind for offentlig bruk. CEN reagerte raskt, og allerede 26. mai hadde arbeidsgruppen, ledet av den polske ingeniøren Ewa Messaoudi sitt første møte. Allerede tre uker senere, 15. juni, la de frem en veileder, CWA 17553:2020, som du kan laste ned her. Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer vil FHI bruke denne nye veilederen i rapporten de overleverer til Bent Høye på fredag.
Marit Sæter, direktør for kommunikasjon i Standard Norge forteller at de jobber på spreng for å få hele dokumentet oversatt til norsk. Det som er Appendix A, en kortfattet instruks til de som ønsker å sy selv er allerede oversatt til norsk. Den finner du her.
Arbeidsgruppen hadde 23 medlemmer, alle valgt fra land som allerede hadde vedtatt eller påbegynt nasjonale retningslinjer for munnbind. Den nye er ikke en fullverdig standard, men retningslinjer for produksjon, og krav til testprosedyrer som det er frivillig å følge.
De produsentene av munnbind som følger anbefalingene kan merke sine produkter. Hovedgrunnen til at dette ikke er en fullverdig standard er hurtigheten. Normalt tar det flere år å utvikle en standard, og det er høringer med til dels lange frister. Her har det ikke vært en eneste høring.
Norsk versjon
Det merkes at det har gått fort. I den endelige versjonen brukes ved et par anledninger uttrykket «vacuum pressure». Noe slikt begrep eksisterer ikke, og det er grunn til å tro at de mener differential pressure, eller trykkforskjeller. Kravet er at 96 liter luft per kvadratmeter per sekund, 96 l/m2/s, skal slippe gjennom materialet ved en trykkforskjell på 100 Pa.
Også det amerikanske CDC, Centers for Disease Control and Prevention, har laget en gjør-det-selv veiledning. Den er mer detaljert og spesifikk for de som ønsker å sy sine egne masker enn den europeiske, som hovedsakelig er beregnet på bedrifter som produserer industrielt.
Ubemannet og tettpakket skip på 24 meter
Bomull eller polypropylen
Den europeiske veiledningen er enkel å følge, og inneholder ikke detaljerte krav til kvaliteter ved stoffet som gjør det vanskelig for en amatør å vite om tekstilet duger eller ei. Det er oppgitt anbefalte mål, munnbindene skal sys med to eller tre lag stoff, ikke kun ett. Stoffet skal være forholdsvis tettvevd men likevel ikke hindre pust. Løse og luftige tekstiler frarådes. Veilederen til amerikanske CDC anbefaler bomull, og sier at stoff fra en T-skjorte kan brukes, men da må det være dobbelt lag.
Men, et skikkelig produsert munnbind har sjelden bomull, og om det er brukt så er det ikke det viktige filtrereingslaget. Det er av ikke-vevd elektrostatisk polypropylenfiber, som gjerne ligger mellom to andre lag. Ladingen sørger for at partikler, også viruspartikler fester seg til dette sjiktet, og blir der. Prinsippet er det samme som når man gnir en ballong mot et stykke tøy og så får den til å sitte fast på en vegg, eller til å får håret til å reise seg.
Millioner av oppskrifter
Det er mengder av råd på Google, det er også en rekke instruksjoner på Youtube om å sy egne munnbind. Et søk på norsk ga over 400.000 treff. Et tilsvarende søk på engelsk ga mer enn 900 millioner treff. Kvaliteten er varierende.
Om man ønsker å lage et munnbind som faktisk duger kan det være verdt å lese den europeiske veilederen, før man finne en mer detaljert instruks om å sy selv og så sette dem opp mot hverandre. Det er flere eksempler på anvisninger som bryter med rådene i de offentlig anerkjente veilederne fra myndighetene.
For masker laget for salg gjelder følgende krav: Munnbindene kan være både til engangsbruk, og vaskbare. Om de er beregnet på flere gangers bruk skal de tåle minimum fem vasker ved 60°C. De skal hindre 70 eller 90 prosent av partiklene med størrelse 3 (+/-0,5) µm. Valgt kvalitet skal da oppgis.
Janus må bruke nattskift
Janus i Bergen har siden mars i år produsert munnbind av ull. De har til nå produsert 200.000 og etterspørselen øker.
.jpg)
– Vi har måttet ta nattskift i bruk, forteller pressekontakt Arne Fonneland.
Han sier da ideen kom opp tok de kontakt med Statens institutt for forbruksforskning før de startet utviklingen. Da klarte de å stanse 40 prosent av partiklene.
– Kravet er 70 prosent, nå er vi oppe i et snitt på 81.5 prosent, og vi har vært oppe i 90 prosent, sier Fonneland.
Bindene til Janus er hverken polypropylen eller bomull, men ull. Tekstilene som benyttes er strikket, og munnbindene består av fem lag. De kan vaskes. I den nye CEN-veilederen er det satt som minimumskrav at munnbindene skal tåle minst fem vasker på 60°C. Fonneland sier Janus har gode løsninger for desinfisering og rengjøring, men at det ikke inkluderer vask på 60°C
– Det må vi i tilfelle ta opp med CEN. Ull tåler høy temperatur, men det tåler dårlig kombinasjonen av høy temperatur og bevegelse. Vi anbefaler å desinfisere bindene ved å koke opp vann, trekke det av varmen og deretter legge i brukte munnbind. Etter ti minutter er de klare. Hvis de er vanlig skitne anbefaler vi ullprogram på vaskemaskinen.
Over 70 sensorer skal finne ut hvor lenge brua fra 1917 kan leve
