I Starveien , like ved påkjøringsrampa til E6 ved Karihaugen på grensen mellom Oslo og Akershus, er stemningen rastløs som et hundeløp like før start. Det pistrer og piper i ryggealarmer, mens travle gulkledde setter ut kjegler og bemanner biler og anleggsmaskiner.
Klokka er ti på kvelden, og før halv seks neste morgen skal 715 tonn asfalt spres ut over 6384 kvadratmeter, slik at Skanska kan krysse av 1680 meter E6 på kontrakten med Statens vegvesen om asfaltering av riksveiene i Oslo. Det er bokstavelig talt bare tida og veien.
Det freses og feies, og så siger Vögele S1800-3 Spray Jet-asfaltutleggeren med integrert kleberampe forbi. Et tynt lag lim sprayes ned i det bortfreste sporet før den nye asfalten legges over.
Det var den som vippet kontrakten Skanskas vei, forteller byggeleder Hilde Heieren i Statens vegvesen.
Grønn kontrakt
Riksveikontrakten i Oslo er en kontrakt med modifiserte tildelingskriterier, og Skanska var faktisk ikke lavest i pris. Asfaltutleggeren slo imidlertid ut både som grønt tildelingskriterium og kvalitetskriterium.
– Den teller som grønt kriterium fordi den integrerte kleberampa sørger for at det ikke blir limsøl, og den teller på kvalitet fordi den sprer limet nøyaktig der det skal ligge under asfaltdekket, Heieren.
Hun forteller at det var veldig jevnt mellom tilbyderne på de grønne tilleggkriteriene, og er fornøyd med mengden grønne tiltak i tilbudene.
Vegvesenets kontrakt er tredelt, med krav, tilleggskriterier og bonustiltak. Kravene er tiltak Vegvesenet mener entreprenørene bør være i stand til å levere allerede nå. tilleggskriteriene er tiltak kanskje ikke alle har, men som Vegvesenet mener de bør strekke seg etter. Bonustiltakene er løsninger de enkelte entreprenørene kommer opp med selv, som kan få utslippene av CO2-ekvivalenter enda lenger ned enn maksimumsgrensen. Den økonomiske gevinsten av bonustiltakene øker for hvert tonn CO2 utslippene presses ned, og meldes inn i miljødeklarasjonen når jobben er gjort.
- Vil ha større etterspørsel etter lavtemperaturasfalt: Vegvesenet henger etter
Skanskas grønne tiltak
I et møterom i Sundtkvartalet i Lakkegata i Oslo lister distriktssjef Håkon Lyngdal opp de grønne tiltakene Skanska Asfalt hadde med i tilbudet sitt:
– Vi hadde finfraksjonene under tak, slik at vi sikrer at de holder seg tørre. Det er det en del energi å spare på.
Så leverte vi lavtemperaturasfalt. Det er egentlig mest et bra tiltak for arbeidsmiljøet. Litt energi sparer man selvsagt, men det aller meste av energien bruker man på å varme opp asfalten forbi 100 grader for å få fuktigheten av steinen. Forskjellen på lavtemperaturasfalt og vanlig asfalt betyr mindre når det kommer til energibruk.
På punktet om energikilde på fabrikk, fikk vi uttelling for å bruke fossilfrie fyringsmedier, og så er det effekten av bonustiltakene som vi skal legge inn i miljødeklarasjonen - EPDen - som skal lages i etterkant av jobben, hvor vi beregner CO2-avtrykket av oppdraget fram til ferdig utlagt asfalt. Der håper vi på gevinst for økt andel biodrivstoff til utlegger og kjøretøy, og kort avstand fra fabrikken vår til stedene der asfalten skal legges ut, forteller Lyngdal som får hjelp av kvalitetssjef Bjørn Trana til oppramsingen.
Lyngdal bedyrer at Skanska er positiv til å få grønne kriterier inn i asfaltkontraktene.
– Vi synes det er veldig spennende med alternative evalueringskriterier. Bransjen har jo et veldig sterkt kostnadsfokus, og alt for lite utviklingsfokus, spør du meg. Vi trenger incentiver som dette for å stimulere til mer utvikling.
- Innovativ elektrifisering: Lanserer batteridrevet vibrasjonsplate
Grønn asfaltinnovasjon
– Hvilke andre grønne tiltak ser du for deg at man kan komme opp med, for å framheve seg i konkurransen?
– Det mest effektive nå er å øke gjenbruksandelen av asfalten. På et eller annet tidspunkt vil vi være der at alt som kan gjenbrukes blir gjenbrukt, men fortsatt brukes det mye frest og knust asfalt som bærelag under ny asfalt. Det mener jeg er feil å gjøre. Det er en mer høyverdig bruk, å tilsette det i asfalten som legges ut, sier Lyngdal.
Det neste punktet han trekker fram er fyringsmediet på asfaltfabrikkene.
– Fra bare å bruke fyringsolje for ti år siden, har bransjen gått til gass, som har et betydelig lavere CO2-utslipp. Men det er bare første steg på veien. Nå er det trepellets flest produsenter jobber med. Vi prøver også ut det ved et par fabrikker i Sverige, men vi mener det fremdeles er en umoden teknologi som ikke fungerer helt optimalt, og har ikke tatt det i bruk i Norge ennå. Jeg tror uansett ikke det er endestasjonen for utviklingen.
Bjørn Trana mener pelletsen egner seg bedre som brensel på anlegg med en jevnere drift enn ved asfaltverk, som for eksempel kraftverk.
– Et kraftverk skal ikke stanses og startes opp fire ganger om dagen. Det gjør det vanskelig å få så jevn drift som man bør ha med trepellets som brensel, sier han.
Skanska-sjefene har synes imidlertid det skjer mye spennende innen hydrogen.
– Man kan brenne hydrogenet direkte - der det er testet ser anlegget ut som en jetmotor som står og brenner i en tørketrommel. Skal hydrogen være miljøvennlig, må det fremstilles av fornybar energi, som vannkraft, og det har vi jo mye av her i Norge, sier Lyngdal.
– Hva slags grønn innovasjon kan man se for seg vil komme i asfaltbransjen på litt sikt?
– Først og fremst er det elektrifisering av maskinparken - den stedbundne som gravemaskiner, hjullastere og dumpere først, og så på litt lengre sikt elektriske asfaltutleggere og valser. Kanskje også selvkjørende maskiner. Her er det leverandørene som står for forskning og utvikling, men det er viktig at vi som kunder drar utviklingen i samme retning ved å etterspørre slike produkter, sier Lyngdal.
– Det drives også forskning på kald asfalt. Det ligger nok en stund fram i tid, men det er klart at hvis det kommer et gjennombrudd på dette området, så vil jo det kutte energibruken i asfaltproduksjonen enormt, legger Trana til.
- Kommet for å bli: Lavtemperatur-asfalt har overtatt 20 prosent av markedet
Konkurranse om å være grønnest
– Er det mulig for andre enn de aller største å hevde seg i konkurransen når det innføres grønne kontraktskriterier?
– Du må jo ha midler og vilje til å investere, men vi i Skanska hevder oss jo i konkurranser som dette, selv om vi er en betydelig mindre aktør enn de to store, NCC og Veidekke. Og det finnes andre eksempler på mellomstore asfaltprodusenter som tenker grønt, også. Men det er klart at han med én lastebil og dieselfyrt asfaltverk vil slite med å vinne disse kontraktene, sier Trana.
– Når det er sagt, så er det ikke marginer i bransjen til å ta disse grønne investeringene på eget inititativ. Vi er avhengig av at de største kundene, som Vegvesenet, krever det av leverandørene, sier Lyngdal.
– Er det mulig å skille seg ut med grønne tiltak, eller gjør alle de samme tingene?
– Jeg tror nok de store aktørene vil gjøre mye av de samme tiltakene. Men poenget med de alternative tildelingskriteriene er jo å bevege hele bransjen i en mer miljøvennlig retning, ikke nødvendigvis å gi en mulighet til enkeltbedrifter å skaffe seg et forsprang, sier Lyngdal, som ikke tror det grønne skiftet i asfaltbransjen kommer til å føre til særlige forskyvninger i markedet.
– Nei. I Skanska har vi en målsetting om å bli CO2-nøytrale, og de grønne verdiene gjennomsyrer hele selskapet. Men jeg tror jo ikke våre tøffeste konkurrenter vil ligge særlig langt bak.
- Miljøtiltak hos Lemminkäinen: Kuttet CO2-utslipp med 7150 tonn i 2014
Grønn asfaltutlegging
Ved E6-avkjøring nummer 42 på Karihaugen kan man merke at asfalten er blitt grønnere. Det lukter mindre enn før, og det ryker mindre. Også de som jobber med å legge ut asfalten, merker forskjell, forteller Skanskas prosjektleder John Roger Eid.
– Den grønne asfalten er litt tyngre å jobbe med siden den har lavere temperatur, og i tillegg kan asfaltdekket bli litt åpent (lite komprimert) hvis det ikke valses ut med en gang. Men gutta er obs på det, så det er ikke så stor forskjell i praksis - også vanlig asfalt skal valses ut ganske fort, sier Eid.
Riksveikontrakten i Oslo er ikke Vegvesenets første asfaltkontrakt med grønne tilleggskriterier. Det gjøres en tilsvarende kontrakt i Oppland, og i fjor lyste Vegvesenet ut en kontrakt på Romerike. Men Oslo-kontrakten er den første hvor tilleggskriteriene gjelder hele kontrakten, og ikke bare noen utvalgte punkter.
– Kommer Vegvesenet til å gjøre alle asfaltkontraktene grønne nå?
– Nå må vi evaluere de kontraktene vi har hatt for å se om det er noen effekt av de tiltakene vi har lagt inn i kontrakten, og for å vurdere om det er nye tiltak som bør med i senere kontrakter. Statens vegvesen har et miljøfokus, så vi kommer nok til å se flere grønne kontrakter, sier Hilde Heieren.
Hun tror en grønn asfaltkontrakt om ti år vil være enda strengere enn i dag.
– Ja, jeg håper jo asfaltbransjen fortsetter å utvikle seg. Men jeg tror også at samfunnet utvikler seg, sier Heieren.
– Så selv om miljøkravene er strengere om ti år, er det ikke sikkert at det vil bli sett på som spesielt strengt.
