Kunstgressbaner som bruker gummigranulater er vår nest største kilde til utslipp av mikroplast, og Stortinget ba tidligere i år regjeringen om å utarbeide et regelverk for oppsamling av gummigranulater fra kunstgressbaner.
Det er om lag 1.700 kunstgressbaner i Norge, og mange av dem bruker gummigranulat som fyllmateriale.
Hvert år spres det minst 1.500 tonn gummigranulat fra norske idrettsbaner ut til naturen, og Miljødirektoratet mener at forskriften kan bidra til en vesentlig redusering av slike utslipp.
Solid miljøgevinst
– Mange idrettsklubber gjør allerede en innsats for å hindre utslipp av mikroplast, men mer må gjøres. Det er mulig å redusere utslippene med opptil 98 prosent fra slike baner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Et av forslagene i forskriften er krav om en fysisk barriere rundt banen, noe Hambro mener blir kostbart, men svært effektivt.
Andre forslag er et krav om forsvarlig håndtering av drens- og overvann, informasjon til brukere av banen, at snø fra idrettsbanen lagres på banen og ikke utenfor — eventuelt i egne snødeponier — og at baneansvarlig får en plikt til å vurdere om plastholdig fyllmateriale kan erstattes med mer miljøvennlige materialer.
- 24 vannverk undersøkt: Forsvinnende lite mikroplast i norsk drikkevann
8000 tonn i året
– Miljødirektoratets forslag til forskrift har en rekke offensive tiltak som til sammen kan redusere spredningen av gummigranulat fra kunstgressbaner med mer enn 95 prosent. Jeg vil nå vurdere forslaget nøye. Deretter blir forslaget sendt på høring slik at berørte får anledning til å uttale seg. Målet er at den nye forskriften skal tre i kraft fra 2019, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
I Norge dannes det rundt 8.000 tonn mikroplast hvert år.
De største kildene til slik forurensing er bildekk, vedlikehold av båter, tap fra plastproduksjon, kunstgressbaner, plastavfall kastet i naturen, maling og tekstiler laget av plast.
- Leca-kuler: Renser kjemikalier, tungmetaller og mikroplast (TU Ekstra)
