I ti år Rune Langfjell drevet Asfaltverket Mo. Etter å ha vært konkurrent med Kolo-Veidekke i noen år valgte de å gå sammen i et nytt, felles selskap i 1999, en løsning begge parter er godt fornøyd med. Et lite og presset marked gjorde at Kolo-Veidekke den gang vurderte å legge ned sin asfaltproduksjon i Mo i Rana. Men en avtale med Asfaltverket Mo gjorde at Rune Langfjell og hans selskap kjøpte Veidekkes produksjonsanlegg, mot at Veidekke i sin tur kjøpte seg inn med halvparten på eiersiden i hans selskap.
To produsenter i lite marked
Med Saltfjellet i nord, Korgenfjellet i sør og alt fra svenskegrensa til de ytterste øyene på Helgelandskysten utenfor Rana som sitt lokale marked, har produksjonsanlegget i Mo i Rana fått en naturlig geografisk avgrensing på sitt marked. Bortsett fra en lokal konkurrent med utgangspunkt i en maskinentreprenør i Mo i Rana, må man helt til Mosjøen og Bodø for å finne konkurrerende asfaltentreprenører. Men to produsenter i Mo, er èn for mye, mener Rune Langfjell.
- Nei, det er ikke liv laga å holde på slik vi gjør i dag. Vi priser oss i hjel, og tilslutt er det ingen som overlever av å holde på slik. Derfor har vi vært nødt til å sette en nedre grense for hva vi legger inn av priser, og heller si nei til oppdrag. Å slite på maskiner og utstyr, og attpåtil måtte betale for det, er vi ikke med på. Ved å være strenge med oss selv i forhold til å ikke gå for lavt i pris. Og med en flat og effektiv organisasjon har vi klart å ha sorte tall i de ti siste årene. Men lønnsomheten er ikke god nok i forhold til oppgraderinger og nyinvesteringer, påpeker kan.
Kort sesong
- Et normalår for oss er rundt 50 – 60 tusen tonn asfalt, selv om produksjonskapasiteten er langt høyere, forteller Rune Langfjell. - Som alle andre i denne landsdelen sliter vi med kort sesong for asfaltlegging. Årsomsetningen på mellom 20 og 30 millioner kroner skal hentes inn mellom juni og september, så det blir både en kort og hektisk sesong, forteller Rune.
Staben på 9 faste ansatte og om lag 15 sesongarbeidere er erfarne og dyktige karer, mesteparten med fartstid helt siden begynnelsen av 80-tallet da Langfjell og gutta jobbet på Norveis asfaltanlegg i Rana. Rune er selv både daglig leder og arbeidsleder for de to til tre asfaltlagene som er i arbeid.
Asfaltproduksjonen skjer på Parker-anlegget som Kolo-Veidekke satte opp på begynnelsen av 90-tallet i havneområdet i Mo, med gunstig transportmuligheter både for båt og bil. Fem utleggere står på stallen av merkene Bitelli og Dynapac, mens alle valsene kommer fra Dynapac. Siste nyinvestering er et komplett filteranlegg, som ble skiftet ut i sommer. Nå telles det på knappene om det skal investeres en ny utlegger før den kommende eller neste sesong.
Ønsker større forutsigbarhet
- Men vi ser at det er stort behov for asfalt i årene som kommer, og det gjør at vi ønsker å holde ut. Etterslepet på dekkesiden i denne regionen av Nordland er stort, og asfaltslitasjen på mange av riksvegene er så stor at det selvsagt også vil bli oppdrage også i fremtiden.
Skulle Rune Langfjell få ønske seg noe for bedriften og bransjen, så er det større forutsigbarhet fra vegmyndighetenes side. Det gjelder både i forhold til volum, men også i forhold til valg av dekketyper og teknologi.
- I det siste har det vært satset mye på tynndekker, men strategien skifter så raskt at vi holder igjen i forhold til å investere i det utstyret som skal til. Forutsigbarhet kan man også få til ved andre typer kontrakter, f.eks funksjonskontrakter hvor oppdragene går over flere år, men som det foreløpig er lite av her hvor vi opererer.
Gunstig eierskap
Forholdet til medeier Kolo-Veidekke er godt, og så langt har det vært gunstig for Asfaltverket Mo å være en del av et større konsern.
- Tonen er god, og vi får del i det vi ønsker av fagkunnskap og teknologi, noe vi neppe hadde hatt ressurser til ved å stå alene. Samtidig føler jeg stor frihet både i forhold til drift og strategiske valg, sier Langfjell.
