Tar oljealderen i Norge slutt i 2050? Det kan bli den praktiske konsekvensen av utspillet fra EU-kommisjonen. Til TU.no sier EUs visepresident Frans Timmermans: «Vi må virkelig tenke helt nytt på hvordan økonomien er organisert og samfunnet er organisert». Olje og gass skal være historie i EU om 30 år. Det er om lag 20 år før vårt nye store oljefelt Johan Sverdrup etter planen skal stenges.
Norge må også tenke helt nytt. Spørsmålet er om vi evner. Vi har en økonomi innrettet etter jakt på olje, blant annet ved at staten tar rundt 80 prosent av letekostnadene, i bytte mot en høy beskatning av oljeproduksjonen.
Logisk konsekvens av klimavedtak
Den nye grønne planen i EU er egentlig bare konsekvensen av vedtak EU og Norge har vært med på i tidligere klimaforhandlinger. Gitt at verdens land faktisk følger forpliktelsene de selv har gått inn for via Parisavtalen, skal vi ha massive kutt i utslippene. Som TU skrev tidligere denne uka, er det likevel et stort gap mellom landenes utslippsmål og målet om å hindre farlige klimaendringer. Utslippene må halveres det neste tiåret, advarer FNs miljøprogram.
Spørsmålet er ikke om vi trenger å kutte utslipp for begrense konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren og oppvarming, men hvor mye og hvor raskt. Teknologisk utvikling er helt avgjørende for å få bukt med utslippene.
Norsk olje og gass presenterte sin investeringsanalyse torsdag, og venter et toppår for oljeinvesteringene neste år. Men når det viktigste markedet for Norge skal slutte med fossile brensler innen 30 år, blir det umulig ikke å skulle innrette oss etter det. Da trenger vi den fundamentale endringen som Timmermans snakker om i intervjuet med TU.
Den aller siste deadline
2050 ser nå ut til å bli den siste, kritiske deadline for klimakampen. Innen da må de teknologiske skiftene være gjennomført i så stor grad at det faktisk begrenser klimaendringene. Norges egen klimaminister Ola Elvestuen har snakket om at Norge må kutte utslippene opp mot 95 prosent. Det ble ikke nevnt av tidligere Ap-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, da han presenterte analysen til Norsk olje og gass torsdag.
En helt logisk følge av dette er at Norge vanskelig kan investere i nye olje- og gassfelt, og samtidig være en del av internasjonale klimaavtaler som krever et skifte fra forbruk av fossile brensler til fornybar energi. Vi kan selvsagt ha en kontrollert og systematisk nedtrapping. Men vi kan i alle fall ikke fortsette å ta den økonomiske risikoen for denne letevirksomheten. Felt som skal settes i drift etter 2030, vil i stor grad ikke kunne forvente å ha noen kunder 20 år senere.
Enorm økonomisk mulighet
For noen år siden publiserte Naomi Klein, en av venstresidens favorittforfattere, boka Sjokkdoktrinen. Den var en gjennomgang av de enorme økonomiske mulighetene som melder seg, når noe går galt et eller annet sted i verden. Klein tok et moralsk oppgjør med dem som profitterer på krisene. Men de samme mulighetene har vi nå. Å kutte utslipp av CO2 og velge bort olje må ikke bety økonomisk dommedag. Det er en fantastisk industriell mulighet.
Verden trenger energi, også hvis Parisavtalen faktisk blir oppfylt. Norge har i dag en helt annen og mye mer kortsiktig strategi enn vårt naboland i sør. Fredag sist uke samlet nærmest hele parlamentet i Danmark seg bak en radikal klimalov, som krever utslippskutt på 70 prosent.
Teknologisk utvikling er antakelig den viktigste driveren i retning av utslippskutt, ikke politisk vilje – selv om det hjelper at EU setter seg i førersetet
I Norge ser vi ikke slutten av oljealderen som en enorm industriell mulighet, men som en trussel. Selv vårt eget klimamål er innrettet slik at det kan nås ved betydelige kutt i utlandet. Selv om norsk offshoresektor antakelig er verdens beste hva gjelder miljøkonsekvenser ved olje- og gassproduksjon, hjelper det ikke så mye hvis vi bare i svært liten grad skal bruke olje og gass.
Velstand krever ikke olje
Danmark, Sverige og flere andre land har utviklet velferdssamfunn som i stor grad likner på det norske, uten særlig bidrag fra verken olje eller gass. Når EU har vedtatt en ambisjon om å hente 450 GW fra vindkraft i løpet av 30 år, passer det perfekt for Danmark. Landet har blitt senteret for vindkraftsatsing i Europa. Norge har stått på sidelinja.
Teknologisk utvikling er antakelig den viktigste driveren i retning av utslippskutt, ikke politisk vilje – selv om det hjelper at EU setter seg i førersetet. Nylig fortalte TU om det norske selskapet Cenate som jobber med å forbedre kapasiteten i batterier med 30 prosent. Lagring av CO2, en løsning som kan bli helt avgjørende for å begrense skadene av klimagassutslippene, er nærmere realisering i stor skala enn noen gang. I en rekke sektorer dukker det opp nye og interessante løsninger. TU har blant annet fortalt om hvordan armering med aluminium i betong kan gi massive kutt i utslippene fra byggsektoren.
Å være få er en dårlig unnskyldning
«Vi er så få her i landet», skrev Nordahl Grieg i en helt annen sammenheng. Lite har blitt brukt mer som argument for at Norge ikke trenger å gjøre særlig for å kutte egne utslipp. Vi er så få. Vi bor så spredt. Så mye vannkraft at det er urettferdig å sammenlikne våre klimaresultater med andres. Vi er så flinke ellers. Det spiller jo ingen rolle hva vi gjør, når Kina nesten er på samme nivå som oss i utslipp per innbygger, og er mer enn 200 ganger så mange.
Det er ikke uten grunn at store finansinstitusjoner, som jakter størst mulig inntjening på vegne av eierne, dropper investeringer i fossil energi. Ett eksempel er BNP Paribas. Et annet er Den europeiske investeringsbanken, som skal slutte å finansiere fossile energiprosjekter etter 2021.
Verden er ikke som før, slik oljelobbyen ønsker. Kostnaden ved å produsere vindkraft og solenergi er nå så lav – og stadig fallende – at selv i Midt-Norge har solcellepaneler begynt å bli et vanlig syn. Norge er ikke lenger det landet i verden med flest elbiler; utviklingen skyter fart i mange land. De økonomisk interessante energikildene er de fornybare, særlig når de relativt sett blir lettere å få tak i. Tyskland erstatter kull med fornybare kilder i løpet av 15 år.
Hva skal vi leve av etter oljen? Mens vi debatterer hvor lenge oljen egentlig skal vare, griper andre de mulighetene som endringene gir. Norge har teknologisk kompetanse, en moderne industri og store muligheter. Vi må slutte å klamre fast til ideen om at vi trenger oljen for å lykkes. EU-kommisjonens sterke standpunkt bare bekrefter at oljealderen faktisk skal ta slutt. Det gir fantastiske muligheter.
