Kraftkrisen sist vinter har fått småkraft på agendaen igjen.
I bekker, elver og små fossefall strømmer store mengder energi som bare venter på å bli utnyttet. "Grønn energi" som ikke krever store naturinngrep. Med enkle midler kan småkraft bli et større og raskere bidrag til norsk kraftforsyning enn vindkraft. Anslagsvis vil bygging av småkraftverk landet over øke Norges årlige kraftproduksjon med mellom 10 og 15 milliarder kilowattimer.
Eierne av små fossefall øyner derfor en blomstringstid når olje- og energiminister Einar Steensnæs vil tillate småkraftverk i vernede vassdrag. Han vil også stimulere flere til å bygge småkraftverk utenfor vernesonene ved å gi skattelette og forenkle saksgangen.
Det siste er et ømt punkt som mang en grunneier som vil bygge et småkraftverk har stridd med (se artikkel side 42). Byråkratiets kvern maler langsomt når en serie instanser skal uttale seg om selv de minste vannfall. Tiden er overmoden for en ny giv, men da må noen viktige faktorer på plass:
- Enklere saksbehandling. Færre byråkratiske hindre og mer beslutningsmyndighet lokalt vil raskt resultere i flere småkraftverk.
- Ny teknologi. Mer effektive generatorer og metoder for billigere boring av tunneler er to eksempler.
- Skatteincentiver. I en kort periode kan det få flere til å planlegge utbygging. På sikt bør de to første faktorene være nok
Høyere strømpriser har allerede økt lønnsomheten i småkraftverk. Forsyningssikkerheten blir bedre. Når flere minikraftverk i en region leverer til strømnettet, blir regionen mindre sårbar for forstyrrelse på hovednettet inn og ut av regionen.
For å bruke en ny variant av Mao: "La de tusen småkraftverk summe". Inngangen til 1900-tallet var storhetstiden for utbygging av de store fossefallene. Inngangen til 2000-tallet må bli de små kraftverkenes storhetstid.
La de tusen småkraftverk summe
