Mens Helsedirektoratet jobber med å finne oppskriften på utveksling av pasientdata, prøver leverandørene å gjøre sine hoser grønne.
En løsning som får alle de ulike journal- og laboratorieløsningene i Helse-Norge til å snakke sammen er utviklet av Siemens Health Services.
Den folkelige fremstillingen er en programvarebasert adapter som åpner kanalene mellom it-systemer som i dag ikke kan utveksle data.
Sentralt register
Løsningen kalles Sense og ser ut til å være overraskende enkel:
Den grunnleggende infrastrukturen er et nasjonalt register som kommuniserer med arkiver som inneholder pasientdata.
Ved bruk i Norge vil kommunikasjonen foregå over det lukkede bredbåndsnettet Norsk Helsenett.
Registeret inneholder metadata om hvilke arkiver som har ulike typer informasjon om den aktuelle pasienten, i tillegg til nøkkel for tilgangsstyring av dokumentene.
Hvert journal- og rapporteringssystem utstyres med "adapteren" Sense, slik at informasjon kan utveksles med andre systemer fra andre leverandører.
Det skjer ved at en lege søker på pasientdata via sitt system, gjennom adapteren og inn i registeret. Registeret finner relevante data i arkivene og returnerer disse til legens journalsystem.
Pasientene selv skal også kunne hente egne data på samme vis på et nettbrett.
Les også: Ny teknologi erstatter «varme hender»
Nye formater
Utfordringen ligger i blant annet at journalene må tag'es med like søkebegreper.
– Her må Helse-Norge bli enige om betegnelsene på metadata, forklarer produktsjef Sigbjørn Skjervold hos Siemens Healthcare Services i Norge.
Store mengder arkiverte data ligger lagret i formater som kun er lesbare for hvert journalsystem.
For eksempel kan ikke Siemens eget Doculive lese Dips- eller Infodoc-formatene. Her sørger adapteren for at dokumentene blir lesbare på tvers.
Helsemyndigheter og leverandører verden over forholder seg til retningslinjer angitt av samarbeidsorganisasjonen IHE (Integrating the Healthcare Enterprise).
Enkelt forklart bidrar felles retningslinjer til at ulike løsninger fungerer sammen.
– Det gjelder også dokumenter, som i økende grad arkiveres i IHE-baserte formater og dermed enklere kan leses på tvers av journalsystemer, sier Skjervold.
Åpent for flere
Også adapterløsningen Sense er bygget på retningslinjer fra IHE.
Norske helsevirksomheter kan ikke bare velge Siemens. Det kommer i konflikt med anbudsreglene.
Etter hvert som flere leverandører utvikler tilsvarende løsninger basert på de samme retningslinjene, blir det reelt å kjøre anbud og kanskje kjøpe løsninger fra flere - etter som alle har løsninger som snakker med hverandre.
Så langt har slik utveksling av data vært en juridisk umulighet, i tillegg til de teknologiske utfordringene.
I dag må en lege ta direkte kontakt med en kollega ved et annet sykehus eller fastlegekontor for å få ut journalinformasjon om en pasient. Elektroniske meldingssystemer har gjort kommunikasjonen mer effektiv, men pasientdata er fremdeles spredt og låst til hver virksomhet.
Den klassiske historien er jo en pasient som overføres fra ett sykehus til et annet: Pasienten ankommer effektivt i ambulanse, mens journalinformasjonen kommer rekende etter i en taxi, fraktes videre manuelt til en skrivestue hvor informasjonen punches inn i sykehusets journalsystem.
Helseregisterloven er under revisjon. Den skal etter planen gjøre det juridisk mulig med elektronisk utveksling av selve journaldataene.
Bildet er ikke helt svart. Det foregår mye samordning innenfor regionene: Sykehusene erstatter 18 it-systemer med ett
Holder ikke alene
Sense ble demonstrert for fagfolk på datakonferansen HelsIT i Trondheim denne uken.
Spesialrådgiver Per Olav Skjesol jobber med it-strategi ved Helse Midt-Norge (Hemit) og ser store muligheter sammenlignet med dagens system. Det innebærer utveksling av elektroniske meldinger.
– Dette skaper utfordringer med mange kopier av informasjon (som kan være forskjellig), uklart hvor originalen befinner seg og krevende grensesnitt / integrasjoner mellom sykehusene. Man har heller ikke tilgang til informasjon i sanntid, sier Skjesol til Teknisk Ukeblad.
Men systemer som et adapter er ikke nok, så lenge pasientdata ser spredt på 58.000 ulike systemer her i landet. Forenkling må til.
– Å dele informasjon betyr også at man i langt større grad trenger standardisering og strukturering av den kliniske informasjonen slik at den blir forstått mellom partene. Sense og teknologien som dette bygger på, kan være en god telefonsentral, men snakker den ene russisk og den andre norsk så er det ikke sikkert man forstår hverandre, illustrerer spesialrådgiveren.
Alternativene
Helsedirektoratet er i gang med å utforme strategien for utveksling av pasientinformasjon.
I Stortingsmelding nr. 9 "Én pasient - én journal" skisseres fire alternativer:
- Alle journalopplysninger lagres ett sted, én nasjonal database, og benyttes av alle aktører i helse- og omsorgssektoren. Aktørene vil da måtte koble seg til denne løsningen fra sine lokale systemer gjennom et standardisert grensesnitt. Med denne løsningen kan aktørene fritt velge hvilken programvare de vil benytte for å koble seg opp til den nasjonale databasen så lenge alle krav til sikkerhet og funksjonalitet er ivaretatt.
- Virksomhetene beholder i stor grad sine egne systemer og at data lagres lokalt. Data kan hentes fra andre journalsystemer og presenteres som én samlet journal for helsepersonellet. Dette alternativet vil fremdeles innebære mange systemer og mange koblinger mellom disse.
- Ett nasjonalt system hvor både database og programvare er felles for alle aktørene. Alle aktører må bruke denne programvaren. De enkelte faggrupper kan ha moduler og funksjoner tilpasset sine ulike behov. Med en slik løsning vil ansvaret for drift og utvikling av journalsystemet flyttes bort fra hver virksomhet og over på et nasjonalt nivå. En variant av dette alternativet kan være regionale system som inkluderer alle aktører i et geografisk område.
- En fjerde variant er å la ting være som de er i dag.
Konkret handler det om at elektronisk meldingsutveksling skal være etablert mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen 2015.
Siemens' løsning ville eventuelt passe inn i første og andre punkt.
Velger ikke ennå
Helsedirektoratet er imidlertid avventende til å vurdere konkrete løsninger.
– Først skal staten utrede og vurdere alternative løsninger for å realisere regjeringens hovedmål, skriver avdelingsdirektør Norun Saure i en e-post til Teknisk Ukeblad.
– Det er foreløpig ikke gjort noen valg eller avgrensinger av muligheter og løsningsalternativer, påpeker hun.
Les også:
