Ny bruk av varmepumper skal få ned strømregningen og jevne ut forbruket i nettet.
For nå skal også varmepumpen bli smart. I hvert fall hvis det går som Panasonic og universitetet i Aachen tror.
Glatter ut
De store døgnvariasjonene i strømpris som vi finner i Tyskland og andre steder er et uttrykk for at strømbehov og produksjon ikke er i takt.
Spesielt der hvor mye av strømmen kommer fra sol og vind, er dette en utfordring. Det forskes og investeres mye i teknologi for å mellomlagre energi i alt fra hydrogen og trykkluft til batterier og pumpekraftverk.
Kanskje hjemmelagring er billigst og best. Spesielt når det er snakk om varme.
Det tyske energiselskapet E.ONs forskningssenter ved RWTH Aachen Universitet har sammen med Panasonic klekket ut et system som henter energi fra nettet når belastningen er minst.
Det at strømmen da også er billigst er selvfølgelig et svært godt insitament for å ta slike systemer i bruk.
Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme
Rett i tanken
I stedet for å varme opp tappevann og væske til oppvarming direkte, er det bygget inn et varmereservoar i kresen.
Denne tanken kan forsyne radiatorer, gulvvarme eller luftvarmevekslere med varme selv om luftvarmepumpen ikke går.
Prosjektet har utviklet et grensesnitt mot strømnettet som kommuniserer priser og belastning.
En spesiell algoritme overvåker strømforbruket i husstanden og sørger for å drive varmepumpen så effektivt som mulig ut fra variasjonene i pris og behov.
Ideen til forskerne er at dette skal være en viktig del av energistyringen i huset og alt skal kunne integreres til et system.
Lenger fram i Norge
– Dette er en spennende teknologi selv om den ikke er så relevant i Norge hvor strømprisen varierer så lite over døgnet. Det er land med behov for å forskyve last gjennom døgnet som vil ha mest glede av den. Her er det lett å etablere insitamenter for både forbrukere og strømselskaper, sier leder for Strategi og forretningsutvikling i Enova, Andreas Krüger Enge.
Enge peker på at vi bruker et lignende prinsipp i mange fjernvarmenett hvor vi magasinerer varme for å ta forbrukstopper gjennom døgnet.
I Malvik utenfor Trondheim har de et system for å koble ut varmtvannsberederen for å endre belastningen på nettet.
Etter hvert som vi får såkalte smarte nett – Smart Grid, vil det blir muligheter for å regulere mer finmasket her i landet også.
– Det er nok mange år til både nettet er smart og at alt vi kobler til nettet kan snakke med det og motta kommandoer. Men når det skjer åpner det seg muligheter for å senke toppbelastningen på kraftlinjer og på den måten utnytte dem bedre og hindre kostbare utbyggingsprosjekter, sier Enge.
Les også:
Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner
