Prosjektet er kalt SmartRescue og går i korthet ut på å bruke sensorene i smarttelefoner til å skaffe oversikt over en krisesituasjon, for eksempel en brann i en stor bygning.
Forskningen foregår i Grimstad, ved forskningssenteret Ciem, Centre for Integrated Emergency Managmenet, der 25 forskere arbeider. Senteret ledes av professor Ole-Christoffer Granmo som mener en av de viktigste egenskapene ved kunstig intelligens er evnen til lynraskt å analysere enorme datamengder.
CIEM-lederen forteller at en smarttelefon er godt egnet til å assistere redningsmannskapene, blant annet fordi mobiltelefonen inneholder flere nyttige sensorer. Her finnes blant annet akselerometer, digitalt kompass, gyroskop, GPS i tillegg til mikrofon og kamera.
Dermed har den også et stort potensial når det gjelder overvåkning og sikkerhet ved ulike typer av kriser og katastrofer.
Les: Sikkerheten øker etter ulykker
Kartlegger kriser
– Vi ønsker å bruke smarttelefoner på flere måter og de kan godt brukes til å kartlegge en krise, forteller IKT-spesialisten fra Universitetet i Agder.
Mobiltelefonen kan brukes ikke bare til varsling av impliserte, men kan også fortelle redningsmannskapene nøyaktig hvor det brenner og hvor folk befinner seg inne i en bygning. Mobiltelefonene forteller om temperatur og luftfuktighet der hvor folk befinner seg og kan derfor brukes til å lage raske prognoser om hvordan brannen kommer til å utvikle seg videre og hvilke områder inne i en bygning som skal prioriteres.
Til dette formålet har forskerne ved CIEM utviklet en applikasjon som raskt gir redningsmannskapene oversikt over brannen, omfanget og personer som befinner seg i området som må evakueres.
– Systemet fungerer med kun en telefon, men nøyaktigheten øker hurtig for hver telefon som legges til, sier Granmo.
Den kunstige intelligensen beregner situasjonen mellom målepunkter basert på de omkringliggende målepunktene, for eksempel temperaturen. Jo flere målepunkter det finnes, jo bedre nøyaktighet blir det. Den kunstig intelligensen «forstår» i følge ham dynamikken som driver en brann, og kan raskt skape et helhetsbilde basert på relativt få målepunkter.
Les: Vil redusere risiko for i havbruk med automatisering
Planlegger kommersialisering
UIA-professoren forteller at de har samarbeidet nært med brannvesenet og redningsetatene i arbeidet med dette systemet og at det har blitt testet ut under brannøvelser, både ved universitetet, med støtte fra brannvesenet og under en øvelse i Mandal som dekket bombe på offentlig sted. Under testing og simulering har applikasjonen hjulpet brannfolkene til raskt å få oversikt over hva som skjer inne i bygningen slik at både redningsarbeidet og slukkingen kunne utføres raskere og mer effektivt.
Foreløpig har de laget en prototyp og Granmo forteller at de nå arbeider med kommersialiseringen av systemet. Hvordan applikasjonen skal spres, kan han derfor enda ikke si så mye om.
– Det avhenger av kommersialiseringsstrategien. Man kan tenke seg å inngå en avtale med mobiltelefonprodusenten, som legger med appen som standard. Motivasjonen er også folks egen sikkerhet, men det avhenger som sagt av kommersialiseringsstrategi, fastslår Granmo.
Han forteller videre at de nå er på utkikk etter en partner, som kan ta prototypen videre til et kommersielt produkt.
– Vi har hatt initielle møter med inkubator, Innoventus Sør, røper han.
Tunnelbranner
Nå arbeider forskerne med å videreutvikle systemet så det også kan benyttes til krisehåndtering under tunnelbranner. Prosjektet innebærer også i dettte tilfellet et samarbeid med brannvesen, helsevesen og politi. Målet er å utvikle et system som kan reagere umiddelbart når en krise oppstår. Riktig informasjon til riktig tid er avgjørende ved en krisesituasjoner som en tunnelbrann der Granmo mener man i dag gjør mye dumt rett og slett fordi man ikke vet hvordan man skal agere. Problemstillinger av denne typen mener han er spesielt godt egnet for å løse ved hjelp av kunstig intelligens som kan analysere store datamengder lynraskt og gi en rask respons.
Den kunstige intelligensen skal kunne tolke det som skjer og iverksette umiddelbare tiltak slik at redningsmannskapene får god informasjon og slik at det også kommer viktig informasjon ut til de som måtte befinne seg inne i tunnelen. Det kan eksempelvis være informasjon om hva som skjer, om hvordan de skal forholde seg, om de skal bli sittende i bilen, om de skal evakuere i den ene eller den andre retningen. I dag blir det gjort alvorlige feil både fra redningsmannskapenes og de rammedes side fordi man ikke vet nok om hva som skjer i kriseområdet.
Foreløpig har systemet blitt testet ut ved hjelp av modeller av tunneler og biler i et simulert miljø. Løsningen er presentert for direktøren for Vegdirektoratet som ble veldig begeistret, ikke minst ved tanken på at kostbart utstyr til dels kan erstattes av mobiltelefoner som stort sett alle har nå til dags.
– Veidirektøren mente dette var et spennende konsept og en god løsning, så da går vi videre med dette.
Les også: Selvlærende roboter
Store muligheter
Veidirektør Terje Moe Gustavsen synes det arbeidet som gjøres ved CIEM er svært positivt.
– Vi er veldig interessert i all utvikling på dette området. Det som her beskrives høres veldig spennende ut, sier han.
Veg-sjefen tror dette i tillegg godt kan kombineres med de mulighetene som allerede finnes i selve kjøretøyene og han tror det ligger et stort potensiale i å utnytte big data og kunstig intelligens på den måten som her skisseres.
– Her er det veldig mange spennende muligheter og vi er interessert i alt. Det er mange sider ved dette, både når det gjelder redningsmuligheter og formidling av informasjon, sier han.
Ved en tunnelbrann er det svært viktig at informasjon kommer raskt ut og at folk gjør riktige valg.
