Dersom kommunen din tar i bruk den nye teknologien, kan du også sende søknaden, betale gebyrer og få byggetillatelsen via Internett.
Arbeidet med å få i gang elektronisk behandling av plansaker og byggesøknader over Internett startet i 1999. En av utfordringene har vært at det er like mange rutiner og standarder for hvordan byggesaksbehandlingen foregår, som det er kommuner.
Byggsøk-prosjektet har som mål å utvikle standarder for elektroniske kommunikasjon og saksbehandling. Hensikten er å få en raskere og mer forutsigbar byggesaksbehandling, bedre ressursutnyttelse i kommunene, økt effektivitet og kvalitet på byggesaksbehandlingen, samt mulighet for en søker til å følge byggesaken gjennom hele saksgangen.
I dag er mange søkere helt overlatt til tilfeldighetene. Det er umulig å forutsi hvor lang tid kommunene bruker på saksbehandlingen og om søknaden er riktig behandlet. Mangel på informasjon fra kommunene er også et stort problem.
Effektivisering ønskelig
Bak Byggsøk-prosjektet står Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Statens Kartverk, Statens bygningstekniske etat (SBE), Kommunenes Sentralforbund og Boligprodusentene. Sekretariat ligger hos SBE mens prosjektleder er Birgitte Hille fra Kristiansand kommune. Rammen for byggsøk-prosjektet er 11 millioner kroner som skal brukes over tre år. Arbeidet baserer seg derfor mye på frivillig innsats i kommuneNorge.
Prosjektleder Hille understreker at deltakelse fra kommunenes side helt og holdent er opp til den enkelte kommune. Det er ikke gitt politiske signaler om at det vil komme et statlig pålegg om dette nå.
- Alle kommuner vil imidlertid få tilbud om å delta og får en startpakke ved henvendelse til prosjektet, understreker Hille.
Standard datautveksling
En av de viktigste oppgavene for Byggsøk er å lage en standard for utveksling av data med kommunene. I dag kan en ansvarlig søker i to ulike kommuner oppleve forskjellige krav og retningslinjer for samme type søknad. Det er altfor arbeidskrevende og lite forutsigbart.
Rundt 80 kommuner arbeider med å tilpasse sine rutiner og retningslinjer for presentasjon på Internett. Prosjektgruppen håper at flere vil melde seg interesserte.
- Det er et meget viktig standardiseringsarbeid som nå pågår, understreker Hille.
Datasettet tar utgangspunkt i NBRs papirbaserte blanketter. Målet er at strukturen ikke bare skal være velegnet til å inneholde entydig identifiserbar informasjon, men også ha en objektorientert form som egner seg for videre bearbeiding i intelligente applikasjoner, og i samspill med andre applikasjoner og databaser. En web-basert prototyp testes ut i disse dager, og Hille regner med å teste ut overføring av elektroniske søknader til kommunene i løpet av våren.
Det foregår også et standardiseringsarbeid i forbindelse med blankettutvalget. Dette arbeidet omfatter standardisering av innholdet i tegninger og situasjonsplaner. En elektronisk standard for utveksling av tegninger og situasjonsplaner er ferdiglaget og er tilgjengelig på prosjektets internettsider. - Nå jobber vi med å tilrettelegge prototypen slik at den kan legges åpent ut på nettet.
Ønsker flere kommuner
Første versjon er klar og prosjektgruppen jobber med å forbedre brukergrensesnittet. Byggesak.com er lansert som nettsted for kommunale retningslinjer og informasjon. Rundt 80 kommuner er publisert på nettstedet og det er opp til kommunene selv å finne ut hva de vil presentere som sine rutiner og retningslinjer, veiledninger og maler etc., understreker prosjektlederen.
I mars vil det bli arrangert en konferanse om temaet for kommunene i samarbeid med Forum for Byggesak (FFB).
- Når det gjelder videre arbeid utover våren er det kravspesifikasjonen for prosjektet samt å få med flere kommuner i byggesak.com som blir hovedoppgaven. I tillegg skal vi teste ut og forbedre prototypen på e-byggesak, sier Hille.
Kortere saksbehandlingstid
I dag finnes det en demo på nettet som viser noen av mulighetene som finnes. Der kan man blant annet foreta en digital utregning av utnyttelsesgraden, plassere hus på kart og ta utsnitt av foto over området. Senere skal man kunne gjøre alt: fra å sende inn søknad, bestille forhåndskonferanse, skaffe kartgrunnlag, info om reguleringsplan for området, sende nabovarsel etc. elektronisk.
- Jeg er ganske sikker på at når vi får dette til å fungere, vil behandlingstiden på byggesøknader gå ned. I dag bruker vi enormt mye tid på å registrere data - rene punchejobber. Og å skrive mangelbrev. Et håp er det selvfølgelig at vi får serviceerklæringer med tidsfrister fra kommunenes side om noen år. Og så får vi håpe at den tiden vi sparer på overgang til elektronisk saksbehandling gjør at kommunene får frigjort tid til tilsyn, som i dag er en ganske forsømt oppgave, understreker Hille.
Prosjektlederen understreker at den elektroniske byggesøknaden ikke skal erstatte personlig service, men at det er ment å være et supplement for de som foretrekker denne måten å finne informasjon på.
