Hanøytangen: Foruten noen striper med rust og bulker på siden, ser KNM Helge Ingstad relativt hel ut på utsiden. Når Forsvarsmateriell, Sjøforsvaret, bergingsselskapet BOA og Kystverket inviterer til pressekonferanse om hevingen av havaristen, blokkerer en blå presenning og dykkerfartøyet Flekkerøy for sikten mot flengen fregatten fikk i sammenstøtet med tankskipet Sola TS i november i fjor.
De ansvarlige for hevingen er tydelig fornøyd med arbeidet så langt, men siste del av hevingen gjenstår fortsatt.
Skipet skal opp på lekter før det i løpet av helgen skal transporteres til marinebasen Haakonsvern hvor de skal gjøre etterarbeidet.
- Når den kommer til Haakonsvern står det et stort team på omtrent 300 stykker klart til å gå om bord og desarmere og debunkre, og så har vi en klar og detaljert plan om å ta ut omtrent 1400 prioriterte komponenter for å berge mest mulig verdier, sier Thomas Wedervang, sjef for Forsvarsmateriells maritime kapasiteter, til Teknisk Ukeblad.
Deretter skal fregatten på sjøen igjen.
- Vi skal ha en nødreparasjon slik at fartøyet kan settes på sjøen igjen.
Deretter skal det skrives en teknisk utredning om tilstanden til fartøyet før den videre skjebnen blir avgjort.
- Satser på reservedeler: Han skal berge restene
Vekker følelser
Kommandørkaptein Fridtjof Karlstad, leder på havarisetedet for Sjøforsvaret, har jobbet tett med KNM Helge Ingstad og de andre fregattene siden de ble bygget. Han syntes det var en sterk opplevelse å se KNM Helge Ingstad liggende under vann, men at det er vel så sterkt å se den nesten hevet igjen.
- Det var ganske emosjonelt for å være helt ærlig. Det var rørende å se den komme opp fordi det betyr at vi begynner å se en slutt på denne aksjonen. Det har vært tøffe måneder og en belastning for mange, sier han.
Han overlater til andre å si hva som kommer til å skje videre med skipet, men legger til at det er godt å se det igjen.
Valgte bort ferskvannsbehandling
Forsvaret har hele tiden uttalt at det endelige målet er at fregatten skal seile igjen. De har også sagt at det haster med å preservere fartøyet når det kommer i kontakt med luft etter å ha ligget under vann.
For å hindre videre skade fra sjøvannet når skipet kom i kontakt med luft igjen, var planen å behandle det med ferskvann, men det har ikke skjedd.
- Ideelt sett skulle vi preservert materiellet allerede. Vi har valgt å ikke gjøre det og i stedet fokusere på å få fartøyet opp på lekter. Det handler om at vi ønsker å eksponere færrest mulig folk fra å være om bord. Vi ønsker heller ikke å tilføre mer ferskvann samtidig som vi skal tømme den for vann, sier prosjektleder Arild Øydegard i Forsvarsmateriell.
- Betyr det at det ikke er så mye å ta vare på?
- Når det gjelder elektronikk så vet vi at det er sårbart for saltvann, så vi går for materiellet som er særlig verdifullt for oss, som er vanskelig å erstatte og som har høy økonomisk verdi. Det har vi begynt å ta ut allerede. Når det gjelder mekaniske deler så tåler de å være i sjøvann litt bedre.
De har hovedsakelig tatt ut kretskort og ting de kan ta ut for hånd. Det er ikke klart om det de har tatt ut kan brukes igjen. Skroget er han ikke bekymet for.
- Skroget er vant til å være i vann. Det er malt og tåler dette, så det er ikke så farlig, sier Øydegard.
Venter med brystslag
Anders Penna, prosjektleder for BOA, sier det vanskeligste for ham under hevingen har vært å beregne vekten under veis i løftet, men at de klarte det bra. At fregatten er fraktet fra havaristedet til Hanøytangen, er han fornøyd med.
- Det er resultatet av mye arbeid og løste utfordringer, opp og nedturer. Men det er også viktig å si at vi ikke er ferdige ennå. Vi har fortsatt flere kritiske faser igjen, så vi skal ikke slippe ned skuldrene. Så langt har vi fått med oss alt folket uten personskader, og så har vi to til tre døgn til før vi kan slå oss på brystet og si «job well done», sier Penna.
Også Kystverkets beredskapssjef Johan Marius Ly er fornøyd etter det som for dem har vært den største oljevernaksjonen siden 2011. Den avsluttes når fregatten er på land. Overfarten fra havaristedet til Hanøytangen førte kun til mindre utslipp.
- I dag har vi hatt overvåkningsflyet vårt oppe hele tiden. De så noe tynn film på sjøen. Etter klokken ett så de ingenting, sier Ly.
- 14 spørsmål om fregatt-havariet: Leserne spør - ekspertene svarer
