München: Utbyggingen av Snøhvit ble fulgt med argusøyne av den norske pressen. Stadige forsinkelser og kostnadsoverskridelser gjorde at anlegget og Statoil kom i miskreditt. Etter oppstart oppstod stadig nye feil, som ikke gjorde saken bedre. Statoil hadde vanskeligheter med å nå produksjonsmålene og med jevne og ujevne mellomrom måtte produksjonen stoppes for modifikasjonsarbeider. Sist i 2010 hvor LNG-anlegget ble gjennomgått og Statoil fikk gjennomført en av de største modifikasjonsoppgavene noen sinne.
Etter dette har produksjonen vært stabil. – Vi har sammen med Statoil gjennomført en ytelsestest. Den viser at vi kan kjøre anlegget på 105 prosent produksjon og med 95 prosent spesifikt energiforbruk i forhold til ytelsesgarantien, forteller Lindes norske representant Terje Krogh. – Slik Snøhvit framstår nå er det en teknologisk suksess, sier han.
Svenneprøven
Både for Linde og Statoil var Snøhvit en svenneprøve. – Det var første gang vi skulle levere et så stort LNG anlegg. Og denne gang med helt ny teknologi og under helt andre klimatisk forhold enn de mindre anleggende vi hadde levert tidligere. Ingen hadde tidligere levert et LNG anlegg som skulle stå under arktiske forhold, og ingen hadde tidligere levert et slikt direkte sjøvannskjølt LNG anlegg. Dessuten var byggemetoden ny for oss, Vi hadde aldri tidligere bygget et prosessanlegg som var så komplisert og montert på en lekter med totalvekt på 35 000 tonn, forteller Lang.
Fellesskap
Prosjektet ble gjennomført i nært samarbeid mellom Statoil og Linde. – Vi hadde felles prosjektstab, og teknologien som skulle brukes i kjøleprosessen hvor naturgassen skulle kjøles ned til minus 163 grader hadde vi utviklet i felleskap, forteller administrerende direktør for Linde Engineering, Bruno Ziegler.
Selve LNG kjølesystemet er utviklet av Statoil og Linde i felleskap. I dag har Linde rettighetene til teknologien, og Statoil er ikke lenger teknologieier, da Linde er blitt enig med Statoil om full overtakelse av deres eierandel.
Han understreker at Linde følelsesmessig ser på Snøhvit LNG som sitt prosjekt. – Vi får produksjonsrapporter og rapporter om tilstanden jevnlig. Selv om det er Statoil som står som operatør av anlegget føler vi et stort eierskap til det. Vi ser det som vår baby, sier Ziegler.
Problembarnet
Det viste seg snart at det var kjølerne som representerte det store problemet i prosessen. I første omgang oppstod problemer med plate-finnekjølerne fordi urenheter oppstrøms tettet kjølerne og fordi de reagerte for sensitivt på lastendringer. Det neste problemet som dukket opp var av mer alvorlig art. De sju store sjøvannskjølerne holdt ikke. Det oppstod store vibrasjoner i kjølerne som medførte utmattelse i rørsystemene og derpå følgende lekkasjer inne i kjølerne. – Disse kjølerne skapte de største problemene med Snøhvit. Det vi har lært av dette er at vi må bli flinkere til kvalifisere utstyr som skal inn i denne typen anlegg. Vi kunne ha valgt et design som var mer konservativt, men da ville det ikke vært like energieffektivt som det anlegget det nå er. Verdens klart mest energieffektive LNG-prosess. Jeg vil gi all honør til Statoil som turde å satse på ny og innovativ teknologi, sier Ziegler.
Han mener at det er mulig å presse ytelsen i LNG anlegget ytterligere, kanskje opp mot 110 prosent av designkriteriet. – Det arbeides også med å se på mulighetene for å porsessere gassen fra Goliat, sier Bruno Ziegler.
Han legger til at han håper at Lindes løsning blir valgt for et eventuelt prosesstog to. Statoil og partnerne i Snøhvit forventes å beslutte dette våren 2012. – Vi har konkurranse, men mener at det arbeidet vi har gjort på Melkøya har bevist at vi har en effektiv og velprøvd LNG-teknologi, sier Marcus Lang.
