SNØHVIT BLE KYSSET av prinsen i Einar Steensnæs' skikkelse fredag, og den skjønne slo opp øynene og likte det hun så. Økonomiheksen fikk ikke sin vilje, tross påstander om subsidierte klimautslipp.
Et nytt industrieventyr i nord begynner så snart Stortinget har velsignet forslaget fra regjeringen. Det vil den gjøre med solid flertall og med døve ører til protester fra miljøaktivistene om sårbarhet i Barentshavet og utslipp i strid med Kyoto-avtalene. Byggestart er planlagt allerede 1. mars.
Jubelen er selvsagt stor i Finnmark, som endelig føler fylket får ta del i det norske oljeeventyret etter å ha blitt skuffet ved flere tidligere anledninger. Ifølge Stortingsproposisjonen har prosjektet en robust lønnsomhet og vil klare seg selv med lavere oljepriser. Den skattemessige virkningen av at investeringen kan avskrives over tre år i steden for normalt seks var tungen på vektskålen for utbyggerne, men utgjør likevel lite i forhold til hele prosjektets inntekts- og kostnadsnivå. All gassen er allerede solgt for rundt 100 milliarder kroner. Utbyggingen vil koste rundt 40 milliarder 2001-kroner og gi mer enn tusen arbeidsplasser i utbyggingsperioden.
For norsk oljevirksomhet er ikke Snøhvit noe "must". Det er nok av olje- og gassressurser lenger sør å ta fatt på, med bedre lønnsomhet. Den største gevinsten ved Snøhvit-prosjektet er da heller ikke utbyggingen i nord. Med LNG-anlegget utenfor Hammerfest får Norge for første gang en markedskanal for naturgass som er uavhengig av rørledningene til Kontinentet. Nedkjølt i flytende form kan gassen selges hvor som helst i verden. Norsk naturgass blir en verdensvare på samme måte som råolje, og er den først lastet ombord på et skip, kan den sendes til ethvert mottaksanlegg på kloden. Typisk er mye av gassen fra Snøhvit solgt til USA.
Selgerne av naturgassen trenger ikke lenger være avhengig av gassaktørene i EU. Snøhvit-utbyggingen kan bli starten på enda et eventyr, mer utrolig enn et utbyggingsprosjekt i Finnmark.
Norsk naturgass blir en verdensvare
