ELBIL

Snudde takboks, økte rekkevidden

Da Peter Fritzson snudde skiboksen bak-frem, økte Teslaens rekkevidde med over 16 prosent.

Da Peter Fritzson snudde takboksen, brukte hans Tesla 3 langt mindre energi.
Da Peter Fritzson snudde takboksen, brukte hans Tesla 3 langt mindre energi. Foto: Privat
23. mars 2020 - 19:00 | Endret 24. mars 2020 - 13:37

Det kunne ha vært en dårlig svenskevits, og vi er nok mange som ville ha ristet på hodet og tenkt at «her kommer en tulling kjørende». Men da Peter Fritzson, professor emeritus ved universitetet i Linköping, snudde sin Calix 430 takboks bak-frem, brukte bilen langt mindre energi.

– Vi sparte mye rekkevidde ved å snu takboksen bak-frem, skriver Peter Fritzson i et innlegg på den svenske Tesla-klubbens hjemmeside.

For noen uker siden skulle Fritzson kjøre sin nye Tesla Model 3 på ferietur fra Linköping til Härjedalen. Turen er 57 mil, og 67-åringen lurte på hvor mye høyere energiforbruket ville være med takboks montert. Dagen før han skulle av gårde, kom naboen forbi. Vedkommende jobber med aerodynamikk, og tipset om at takboksen ville gi mindre luftmotstand hvis den ble snudd. Årsaken, fortalte naboen, var turbulens skapt bak takboksens butte avslutning.

Generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, er veldig glad for at Enova bevilger penger til fem knutepunkter for produksjon. Det er viktige ledd i verdikjeden for å avkarbonisere skipsfarten.
Les også

Støtte til fem hydrogenprosjekter: – Jeg blir helt rørt

Markant kutt i forbruk 

Nysgjerrig gjorde Fritzson som naboen sa. I tillegg gjorde han flere målinger, med takboksen montert begge veier, og han kjørte frem og tilbake på samme veistrekk for å eliminere effekten av eventuell motvind eller medvind. Kjøreturene ble gjort i 90 km/t, ved samme utetemperatur, innetemperatur og vifteinnstilling.

Da Fritzson satte takstativ på Teslaen, altså uten noen takboks, økte energiforbruket med 3,6 prosent på tørr vei – og hele 17,5 prosent på våt vei. Interessant nok var forbruket ved «feilmontert» takboks eksakt det samme som ved takstativet alene. Men da 67-åringen snudde takboksen «riktig» vei, økte snittforbruket med 16,4 prosent.

Aerodynamikk-forsker R. Jason Hearst ved NTNU er ikke overrasket. <i>Foto: NTNU</i>
Aerodynamikk-forsker R. Jason Hearst ved NTNU er ikke overrasket. Foto: NTNU

– Ikke overrasket 

R. Jason Hearst er førsteamanuensis ved NTNU, og har forsket på aerodynamikk og turbulens i over ti år. Han er ikke overrasket over takbokserfaringene fra Sverige.

– Hvis gjenstanden har en dråpeform, vil det se ut som om den spisse delen har minst luftmotstand. Men tenk deg at du slipper en slik gjenstand, da vil den spisse enden peke oppover. Tenk også på en flyvinge, det er den spisse enden som peker bakover. Det er det som er naturlig, sier Hearst.

– Hvorfor lager ikke takboksprodusentene slik at de får bedre aerodynamikk da? Vet de ikke om dette? 

– Jo da, de vet definitivt om dette. Det er flere årsaker. En av dem er estetikken; folk kjøper produkter som ser ut slik de forventer. Bilen har jo den spisse delen fremme, og boksen skal matche bilen.

– Ikke universelt

NTNU-eksperten forteller at hvis en bil har flat eller brått avkuttet ende, så vil dette skape økt turbulens.

– Og økt turbulens betyr vel også mer støy? 

– Vanligvis er turbulens og støy tett knyttet sammen. Mindre turbulens gir vanligvis mindre støy, sier Hearst.

Han understreker at svensketrikset ikke er noen universell løsning, og at kombinasjonen bil/boks vil kunne gi ulike resultater.

– Så jeg vil ikke anbefale alle å snu takboksen. Jeg kommer ikke til å snu boksen, smiler aerodynamikkekspert R. Jason Hearst ved NTNU. 
Et annet moment er selvsagt at snuing av takboksen kan føre til uheldige aerodynamiske forhold, som i verste fall kan føre til at sjåføren kan miste kontroll over kjøretøyet - særlig i høye hastigheter. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Undersøkelsen identifiserte at det er 85 prosent av husholdningene som har en eller flere barrierer for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Den største barrieren er «plunder og heft» hvor 52 prosent er enig i at det ikke passer akkurat nå å gjennomføre energieffektivisering.
Les også

Glem energieffektivisering med dagens ordninger!

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.