Dårlig økonomi har over lang tid vært svøpen for norske kommuner. Særlig har dette gått ut over vedlikeholdet. – Staten gir ingen midler som er merket vedlikehold. Derimot gis det tilskudd til nye skoler, barnehager og eldresentre. Dermed står en rekke offentlige bygg i fare for å forfalle. Dette er en uheldig utvikling som ikke bør fortsette, sier styreleder for messen Kommunalteknikk 2001, Sigmund Krosslid.
Til daglig er han ordfører i sørlandsbyen Flekkefjord og ser gjerne at litt av avkastningen fra Oljefondet kunne benyttes til å ta vare på verdiene som kommunene har lagt ned i bygningsmassen sin.
Fremtidens utfordringer
Kommunalteknikk 2001 arrangeres på Norges Varemesse på Sjølyst i Oslo. Konferansene arrangeres på Rica Sjølyst. Messen varer fra 8. til 11. mai.
I år vil mye oppmerksomhet rettes mot private aktører. Sammen med interkommunale selskaper har private virksomheter overtatt stadig mer kommunal virksomhet. Et seminar går da også på omstilling og fornyelse av offentlig sektor.
Miljøsertifisering av kommunale virksomheter, bevaring av eksisterende veinett samt FVD og fremtidens miljøutfordringer er noen av de andre temaene som tas opp.
Både offentlige og private bedrifter blir nå oppmuntret til å gjøre de miljømessig riktige tingene gjennom Miljøfyrtårnet, som administreres fra Kristiansand. Bevisstheten i kommunene om disse spørsmålene er det ikke noe å si på, mener Krosslid. Det er en utfordring for mange å få utslippene under kontroll. Lekkasjer i ledningsnettet er et problem over alt.
Kravene til rent drikkevann er strenge, og dette er en stor kommunal utgift. Renoveringen i Flekkefjord har ført til redusert vannforbruk – og dermed reduserte utgifter til vannbehandling.
Avfall i sentrum
Alle fagfeltene innen kommunalteknikk vil gjennomføre seminarer på årets messe. For to år siden ble det arrangert 12 seminarer med over 700 deltakere.
Norsas legger Avfall og gjenvinning & Spesialavfallskonferansen 2001 til Kommunalteknikk. Dette er den største samlingen Norsas har for bransjen, og konferansen varer i tre dager. Over 500 deltakere ventes å delta.
.png)
Blant annet blir nytt forbrenningsdirektiv, energiutnyttelse fra avfall og utfordringer i spesialavfallsbransjen behandlet.
Seksjonsleder Tor Holm i Oslo Kommune ser positivt på den nye forskriften for deponier som trer i kraft rundt 1. juli. Den vil samordne regelverkene i Europa, og hensikten er å minimere organisk avfall til fylling. Fyllingene skal gradvis utfases for mottak av brennbart materiale og på sikt det meste av alt organisk materiale.
Dette åpner for spesialdeponier med membrantettinger mot grunnen. Samtidig kreves det at fyllingene i fremtiden skal deponere mest mulig stabile avfallstyper.
EU-liste
Avdelingsingeniør Øivind Brevik i Statens forurensningstilsyn sier at EUs reviderte liste over farlig avfall skal sendes til høring rundt 1. juli. Den vil tre i kraft ved årsskiftet 2001/2002 og skal forbedre miljøet, uten å bli noen stor byrde for næringslivet. Særlig innen avfall fra forbrenningsanlegg kan det bli endringer, der kan noe mer bli definert som spesialavfall.
Konsernsjef Egil Evensen i Trondheim Energiverk sier det tar tre til fem år før det nye forbrenningsdirektivet for avfall trer i kraft i Norge. Direktivet medfører investeringer på rundt 50 millioner kroner for hvert av dagens fem eksisterende anlegg.
Evensen avviser spekulasjonene om at det skal importeres avfall for å gi nok brensel til fremtidens forbrenningsanlegg i Norge. I dag forbrenner svenske anlegg rundt 100.000 tonn norsk avfall. Etter 2002 er det forbudt å legge brennbart avfall på fyllinga i Sverige. I alt forbrenner vårt granneland nesten 2 millioner tonn årlig og Danmark 2,5 millioner tonn. Vi forbrenner bare 600.000 tonn. I tillegg deponeres bortimot en million tonn avfall som burde brennes, sier Evensen.
For å bevisstgjøre folk flest på gjenvinning, vil en utstilling på messen vise det avfallet en husholdning kaster i løpet av ett år.
