Da fristen for å søke om midler til å forebygge kirkebrann i Norge utløp, to uker etter brannen i Notre-Dame, var det kommet 43 søknader. Året før kom det sju.
Den nye søknadsrekorden tyder på at den sjokkerende brannen i Paris ble en vekker for mange hva angår brannsikring av egen kirkelig eiendom. Forrige søknadsrekord var 10.
– Alle kirkebranner i Norge i nyere tid har vist hvor mye kirkebygget betyr for folk i lokalsamfunnet. Selv om brannforebygging koster, er det alltid mye billigere enn å bygge opp igjen etter en brann, sier Knut Are Hole, leder i styringsgruppa som deler ut penger til brannsikringstiltak i norske kirker, i en uttalelse NTB får tilsendt fra KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
Gnister fra slipetog startet trolig brannen på Bergensbanen
Det er kun kirkelige fellesråd, som forvalter kirkene på vegne av sognene i Den norske kirke, som kan søke om midler til å sikre kirkebygg mot brann. Tilskudd går til brannvarslingsanlegg som er koblet til brannstasjon eller vaktsentral, og/eller slukkeanlegg som vanntåkeanlegg eller sprinkleranlegg.
Hole er ikke i tvil om at å se den ikoniske katedralen Notre-Dame i Paris brenne 15. april, der tårnet raste sammen og store deler av konstruksjonene ble ødelagt, gjorde stort inntrykk.
Tilskuddsmidlene i Norge ble lyst ut 2. mai. Kommunikasjonssjef Trygve W. Jordheim opplyser til NTB at alle de 43 søknadene om brannsikringsmidler i år ble innvilget.
– KA har i mange år ment at brannsikringen av norske kirker er for dårlig. Mens bare 12 prosent av kirkene hadde automatisk slukkeanlegg sist gang dette ble kartlagt i 2017, er vår anbefaling at 60 til 70 prosent av kirkene har dette.
KA mener videre alle kirker bør ha direktevarsling til brannstasjon eller vaktsentral, noe 68 prosent har nå.
Trollhättan: Fikk kontroll på kraftig batteribrann
