Statsminister Erna Solberg ble presset knallhardt om Goliat-rotet som har versert de siste ukene rundt lønnsomheten av feltet.
Opposisjonen krevde å få vite når Goliat-feltet blir lønnsomt og om Stortinget har fått nok informasjon om utbyggingen da statsministeren gjestet spørretimen.
Blant annet ble olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kritisert for ikke å ha benyttet tallene som Oljedirektoratet faktisk hadde, men heller gikk direkte til operatøren Eni.
Solberg støttet statsråden, ved blant annet å si at han tok kontakt med Eni for å være service-minded overfor Stortinget, da det er kort tid å svare på skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter.
– Oljedirektoratet henter også info fra felteeieren. At departementet gjorde dette direkte denne gangen, så var det rett og slett for å være service-minded overfor Stortinget for å gi et raskt svar. OD ville gjort akkurat det samme, ifølge Solberg.
- Redaktør Moberg om Goliat: «Myndighetene bør vurdere å hive ut operatører som undergraver det tillitsbaserte systemet»
Ble enige om feil tall dagen før fristen
Men hastverket startet tydeligvis ikke før fristen til Stortinget holdt på å løpe ut.
Ifølge e-postkorrespondansen mellom ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot i OED og kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge, startet den skriftlige kontakten først etter arbeidstid dagen før fristen til Stortinget gikk ut.
Den første e-posten ble sendt rundt kvart på seks på ettermiddagen, mens oljeselskapet og departementet ble endelig enige om svaret til Stortinget klokka 21.50.
Ekspedisjonssjefen ba da om å få bekreftet fra tidligere telefonsamtaler at Goliat ville gå i balanse i 2019.
Dette ble bekreftet, og sendt til Stortinget. Senere viste dette seg altså å være feil.
Flere partier var i dag opptatt både av lønnsomheten i utbyggingen og av informasjonsplikten til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) da statsminister Erna Solberg (H) stilte i den muntlige spørretimen.
Utbyggingen ble i 2008 anslått å koste 32,6 milliarder kroner, men endte på 50,8 milliarder kroner.
– Hvordan mener statsministeren at statsråden hennes har innfridd sin informasjonsplikt til Stortinget? Burde statsråden ha tatt dette på større alvor – gitt 20 milliarder i overskridelser? spurte KrFs Tore Storehaug.
– På grunn av skattesystemet tar staten Norge størstedel av risikoen ved utbyggingen. Staten kan ha tapt 50 milliarder kroner i skatteinntekter. Kan statsministeren love at man nå vil legge fram vurderinger av når staten Norge vil tjene penger på Goliat? spurte SVs Kari Elisabeth Kaski.
Ferske data
Solberg tok sin statsråd i forsvar da hun svarte. Hun viste også til at Goliat hele tiden har vært et marginalt prosjekt, og at store svingninger i oljeprisen i tillegg har utfordret lønnsomheten i utbyggingen.
– Når man får spørsmål om lønnsomheten, er det helt vanlig at man innhenter ferskest mulig data, det var det Terje Søviknes gjorde. Det departementet selv sitter på, er data fra 2015. De fleste vet at det har skjedd mye i oljesektoren fra 2015 og fram til i dag, sa statsministeren.
Søviknes har også fått kritikk for at han har oppgitt anslagene fra operatøren ENI når Stortinget har spurt om lønnsomheten – ikke statens egne tall.
– Det er ikke unaturlig og uvanlig at man baserer seg på en informasjonsinnhenting fra selskapet, det er helt vanlig, sa Solberg.
- Terje Søviknes feilinformerte Stortinget om lønnsomheten på Goliat: – Svært alvorlig
– Ukritisk postbud
Kaski mener det er sannsynlig at staten aldri kommer til å gjerne penger på Goliat og kom med knallhard kritikk av Søviknes.
– Olje- og energiministeren har valgt å være et ukritisk postbud for oljeselskapets synspunkt når Stortinget har spurt om lønnsomheten, heller enn å svare på våre spørsmål.
Storehaug mener Søviknes har gitt fire forskjellige svar på lønnsomheten i Goliat-utbyggingen.
– Epostjournalen og svarene til Søviknes viser at han ene og alene forholder seg til operatøren ENI, sa han.
Søviknes har fått kritikk for ikke å ha brukt tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015.
Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt.
Søviknes mener det ville vært galt av ham å bruke det han beskriver som gamle tall for å svare på spørsmål fra Stortinget om lønnsomheten.
- Varslet storulykke i Barentshavet: Arbeidere på Goliat krevde at produksjonen skulle stenge
