Norsk solcellebransje satser tungt og har vedtatt investeringer for totalt 7 milliarder kroner. Men det er uansett stusselig i forhold til satsingen verden over.
Svimlende satsing
Sintef har oversikt over kommuniserte investeringsplaner for svimlende 50 milliarder i resten av verden, og tallet skal være voksende. Tyskland, som er europamestere innen solcelleproduksjon, forventer en vekst på 10.000 årlige arbeidsplasser innen solenergibransjen til 200.000 i 2020.
Den voldsomme interessen i fornybar energi har resultert i en årlig kapasitetsøkning på 40 prosent verden over siden 1997.
Men energitilførselen fra solcellene forventes ikke å slå ut mye på prosentnivå før rundt 2030, i følge prognoser fra et rådgivende organ nedsatt av den tyske regjering.
Snart for sent
- Etter 2030 er det spådd en nedgang i energiproduksjon basert på olje og kull, og den globale solcellebransjen forventes samtidig å bidra med 26 prosent av verdens energibehov i form av solceller og solvarme, sier prosjektdirektør i Sintef, Egil Trømborg.
Men skal Norge kunne delta i solenergieventyret på lang sikt, må vi satse nå.
Beholde konkurransefortrinn
- Om tre-fire år vil toget ha gått. Hvis ikke norske myndigheter og næringsliv makter å sette inn støtet slik at norsk solcellebransje beholder konkurransefortrinnet de har opparbeidet til i dag, vil det være for sent, mener Trømborg.
Prosjektdirektøren leder det nyåpnede Gemini-senteret for solcellematerialer ved NTNU/Sintef, og innledet tidligere denne uken på et seminar om solcellesilisium.
Lite forskning
En av Trømborgs hodepiner er at Norges satsning på forskning og utvikling av fornybar energi er på jumboplass i forhold til land vi liker å sammenlikne oss med.
Tyskland bruker hele 23 ganger så mye penger til fornybar energi som Norge. Storbritannia bruker tolv ganger så mye som oss, mens Danmark og Sverige bruker henholdsvis seks og tre ganger så mye som oss (se graf).
Misbruk av kompetanse
Bekymringene deles av bransjen selv. Norske Norsun etterlyser konkurransedyktige offentlige støtteordninger.
Det gjør også konserndirektør Eric Sauar i verdensledende Renewable Energy Corporation (REC). Han etterlyser også rekrutter med doktorgrad innen faget.
- Myndighetene misbruker den evnen og kompetansen Norge har bygget opp innen solcellebransjen. De har bare fokus på og ressursbruk på kraftbalansen i Norge, sa Sauar på seminaret.
Forsker mest selv
En oppsplitting av den offentlige støtten til fornybar energi, viser at myndighetene bidrar med rundt 15 millioner kroner til solcelleområdet i året.
Et anslag fra solcellebransjen viser at de bruker rundt 250 millioner kroner selv på forskning og utvikling.
Trenger minst 200 mill
Sintefs forsiktige estimater viser et årlig behov på rundt 150 millioner offentlige kroner. I tillegg kommer 40 millioner kroner til påkrevde nybygg og renovasjon av eksisterende bygningsmasse.
- For å konkurrere må vi ha topp utstyr og pleie av de hodene som skal drive denne bransjen framover. Vi snakker om å utdanne og utvikle ekspertise på blant annet kvantefysikk, halvlederteknologi, avanserte støpeprosesser og mekanisk bearbeiding. Vi trenger spisskompetanse på doktorgradsnivå for å konkurrere med resten av verden, sier Trømborg.
Paradoks
I tillegg kommer det paradokset at de støtteordningerne som myndighetene har etablert for å fremme fornybar energi, likevel ikke kommer den norske solcellebransjen til gode i særlig grad.
Årsaken er at solcellene som produseres her i landet ikke brukes til å produsere strøm i Norge. De eksporteres til utlandet.
Statssekretær Anita Utseth i Olje- og energidepartementet deltok på seminaret. Hun gav ingen signaler om at bransjen kan forvente større offentlig satsning på området.
Prioriterer kraftbalanse
- Vi må først og fremst få på plass energibalansen i Norge. Vi har kraftmangel, og kan ikke prioritere annen industri før dette er på plass. Solenergi vil heller ikke være en betydelig del av energipolitikken i Norge i framtiden, og produksjon av solceller er et helt annet felt, sa Utseth.
Hun kommenterte også at produksjon av solcellesilisium er en kraftkrevende produksjon.
