Om dagen driver soloppvarmet og komprimert luft en gassturbin, som igjen driver anleggets generator.
Gjødselgass
Overskuddsvarmen fra gassturbinene benyttes samtidig til å utvinne biogass fra husdyrgjødsel.
Denne kan brukes som drivstoff for turbinen om natten.
– Det finnes to ulike forretningssegmenter innen solenergi; helt små paneler for forsyning av enkeltboliger og hytter, og store produksjonsanlegg. Vi har tatt det beste fra begge og laget en hybridløsning, sier Yuval Susskind, utviklingssjef hos det israelske selskapet Edig Solar.
Les også:
Videreutviklet soltårn
Hybridanlegget er en videreutvikling av den såkalte soltårnsteknologien. Den består av et antall solspeil som reflekterer solens stråler mot toppen av et tårn. Der treffer de en varmeveksler som utvikler damp til drift av en dampturbin.
I Europa ble denne teknologien tatt i kommersiell bruk for første gang for et par år siden utenfor Sevilla.
Solspeil
Men siden det skal svært mye damp til for å drive et slikt anlegg forretningsmessig, er det et relativt stort anlegg. Derfor ligger det også et stykke utenfor byen.
Anlegget utenfor Sevilla består av 600 store solspeil med et 115 meter høyt tårn. Kapasiteten er 11 MW.
– I dette anlegget lagres dampen i store tanker. Men i løpet av en time etter solnedgang vil ikke dampen lenger kunne brukes, og elproduksjonen stopper opp, sier Susskind.
Les også:
Mer kompakt
Edigs gassturbin tar imidlertid ikke mer plass enn et skrivebord og fungerer optimalt med bare 30 solspeil. Tårnet behøver derfor heller ikke være høyere enn 30 meter.
– Vårt utgangspunkt var å lage et anlegg som kunne plasseres i nærheten av forbrukerne. Derfor valgte vi gassturbin, sier Susskind. Edig Solar har utviklet konseptet i samarbeid med det israelske Weizmann Institut. Det første anlegget er under bygging ved kibbutz Samar like nord for Eilat. Anlegget er plassert rett ved siden av kibbutzens fjøs.
Selvstendig
Ifølge prosjektingeniør Hannah Klein krever anlegget ingen eksterne tilkoblinger.
– Dette anlegget kan drives helt selvstendig. Det bør egne seg spesielt godt for eksempel i Nord-Spania hvor man sliter med å bli kvitt gjødsel fra svineproduksjon. Eller i den tredje verden, hvor elnettet ikke er så godt utbygget, sier hun.
Liten effekt
Anlegget har riktignok en kapasitet på beskjedne 100 kW.
– Men effekten kan økes ved å øke temperatur og trykk, eller ved å koble flere anlegg sammen. Turbinen kan eventuelt modifiseres til å kunne kjøres på etanol eller biodiesel om natten, sier Klein.
Les også: Solløft har kostet 860 millioner
Skepsis
En av skeptikerne til slike anlegg er professor David Kahan, også han ved Weizmann Institut.
Han forsker på fotosyntese som alternativ energikilde.
– Vi skal ikke utelukke noe, men et av problemene med soltårn er etter min mening at komponentene er for dyre. Det foregår i dag så mye konkurrerende forskning på fornybar energi at soltårnene står i fare for å bli utkonkurrert før de klarer å bli lønnsomme, sier Kahan.
