Koronakrisen kom på verst mulig tidspunkt for en gryende norsk solenerginæring. Nå står en bransje som har etablert seg som seriøs, effektiv og ambisiøs i fare for å knekke.
Det er synd. For underliggende er norske selskapers evne til å konkurrere god:
Først: Siden 2016 er effektiviteten på montasje i Norge forbedret mer enn prisen på paneler og invertere. Det er en imponerende bragd sett i lys av at solceller har blitt 10–12 prosent billigere hvert eneste år. Ikke mange bransjer – om noen – har tilsvarende produktivitetsforbedring. Prisen på et solcelleanlegg til private i Norge er rundt 35 prosent lavere enn i USA, tross at amerikanerne har vesentlig større volumer å spre kostnadene på.
Dernest, norsk solenergibransje er den mest digitaliserte i verden. Så godt som alle solcelleanlegg i Norge prises og selges på nett, enten via de store strømselskapene eller spesialiserte portaler. Montørbedriftene bruker digitale verktøy for planlegging og prosjektstyring, prosessene mot det offentlige er strømlinjeformet og Enova-søknader og støtte skjer digitalt og ubyråkratisk.
Digitaliseringen er hemmeligheten bak at vi vinner både ute og hjemme. Otovo tar markedsandeler fra etablerte aktører i Sverige, Frankrike og Spania, og her hjemme har norske bedrifter samlet over 95 prosent av installasjonsmarkedet.
Nå rammes solenergibransjen av en dårligere kronekurs som vil slå ut i dyrere utstyr.
For det tredje, så har bransjen utviklet en seriøsitet og sikkerhetskultur som er blant de beste innen håndverk og anleggsbransje, samtidig som kostnadsnivået har falt. Det er oss bekjent aldri avdekket svart arbeid i bransjen, og både sikkerhet i høyden og innen elektro/brann etterleves nå på et av de høyeste nivåene i Europa.
Norsk solenergimontasje er altså underliggende sunn.
Eksplosiv vekst i norsk solenergi
Samtidig var timingen av koronakrisen ugunstig: Strømprisene har i vinter vært de laveste noensinne, NVE har varslet en enøk-fiendtlig endring i nettleien som skaper usikkerhet om investeringer, og Enova annonserte i september redusert støtte til solenergi. Det siste er heldigvis utsatt tre måneder. Reguleringen av bransjen er uferdig, og borettslag, nybygg og leasing faller utenfor dagens virkemiddelapparat, samtidig som Enova-støtten og plusskundeordningen ikke er koordinerte (begge burde ha minst 100kWp som grense mellom små og store anlegg). Derfor var bransjen inne i en utfordrende periode allerede før virusepidemien slo til.
Rammes av økonomisk usikkerhet og svak krone
Nå rammes solenergibransjen av en dårligere kronekurs som vil slå ut i dyrere utstyr. Den rammes av vanskeligere forhold for montasje på grunn av karantener og begrensninger. Og mest av alt rammes den av en stor svikt i etterspørsel nå som mange husholdninger kastes inn økonomisk usikkerhet.
Det som ville hjelpe var at Klima- og miljødepartementet imøtekom de elleve miljø- og enøkorganisasjonene som i forrige uke etterspurte en dobling av Enova-støttene nå. Det ville stimulere etterspørsel og korrigere den markedssvikten som nå står i fare for å knekke bedrifter som har ansatt raskt i årevis, og som kan bære tusenvis av arbeidsplasser svært raskt. Alternativet er nullstilling av en fornybarbransje som akkurat nå er i ferd med å innfri.
n-type eller p-type solcelle? Hva er egentlig forskjellen?
