En nylig publisert studie i Astrophysical Journal, antyder sammenheng med den kumulative virkningen av de såkalte koronamasse-utbruddene.
- Solen minner om en slange som skifter hud, sier dr. Nat Gopalswany ved Nasa´s Goddard Space Flight Center, en av de sentrale forskerne bak studien.
- I dette tilfellet er det en magnetisk hud. Prosessen er lang og ganske voldsom. Mer enn tusen koronamasse-utbrudd, som hvert slynger milliarder av tonn gass fra polare områder, må til for å bli kvitt den gamle magnetismen. Men med det hele overstått, er retningen i Solens magnetiske kraftfelt snudd.
Studien er basert på syv års observasjoner fra det europeisk/amerikanske solobservatoriet Soho (Solar and Heliospheric Observatory) sammenholdt med utbrudd registrert i tidsrommet 1979-85 av det amerikanske flyvåpenets forskningssatellitt P78-1 pluss data fra bakkebaserte instrumenter ved Kitt Peak i Arizona og Nobeyama i Japan.
Koronamasse-utbruddene er hyppige nær maksimum i Solens 11-årige aktivitetsperioder, men de avtar gjerne etter noen år og opptrer omkring en gang per uke ved minimum. I øyeblikket er solaktiviteten i en avtagende fase, to-tre år etter maksimum.
