– Disse som håndterte kruttet i gruvene, de gikk med en tyrifakkel eller ei gruvelampe med åpen ild i den ene hånden, og på ryggen hadde de en sekk med dagens kruttforbruk. Ingen heldig blanding, for å si det slik!
Slik beskriver ingeniør og pensjonert museumsdirektør Per Halvor Sælbakke deler av hverdagen i sølvgruvene på Kongsberg.
401 år siden funnet
Sølvet ble først funnet for 401 år siden – i juni 1623 – av to gjeterbarn fra Sandsvær.
Derfra gikk det raskt videre til organisert gruvedrift – selvfølgelig underlagt kongen, Kong Christian IV, som risset inn sitt monogram på berget ved funnstedet. Den første gruven fikk da også navnet Kongens Gruve.
Som en følge av sølvfunnet grunnla Christian IV Kongsberg året etter funnet, i 1624.
Overfallshjulet
I ukens podkast kan du høre Sælbakke fortelle inngående om hvordan overfallshjulet (vannhjul) egentlig var innretningen som startet den industrielle revolusjonen. Den mye hedrede dampmaskinen kom tross alt mye senere.
Det vanndrevne systemet omfattet mange vannmagasiner fra Knutefjellet og nedover, sammen med et nettverk av vannrenner. Systemet fordelte vannet til et stort antall overfallshjul, som igjen drev pumper og heiser via kraftoverføringer ned i gruvene. Vannet og overfallshjulene var rett og slett en avgjørende teknologi for at Sølvgruvene tidlig ble industrialisert.
Senere kom også hestene til nytte som «motor» til å drive deler av systemet.
På det meste hadde Sølvgruvene 4000 ansatte. I denne episoden snakker Sælbakke om tiden frem til 1805, da driften opphørte. Stengningen, som riktignok bare varte frem til 1816, førte til stor arbeidsledighet og til etableringen av et jernverk som erstatning.
.jpg)
Jernverket ble til det som i dag er Kongsberg Våpenfabrikk.
Norge kjøper nytt luftvern for opp til 4,8 milliarder
