Fra det første sølvfunnet i 1623 og frem til stengingen av Kongsberg Sølvgruver i 1958 var det en rivende teknologiutvikling.
– De første månedene var det vel en litt illegal drift, sier Per Halvor Sælbakke.
Men ganske snart kom kongen ridende og grunnla Kongsberg.
Hør den tidligere museumsdirektøren snakke om hvordan det først startet med håndmeisel og hammer, for deretter å gå veien via fyrsetting (oppvarming av fjellet med ild), bruk av krutt, fjellstangbor, hardbor, dynamitt, trykkluftdrevet bergboremaskin og til det endelig ble bruk av hardmetall etter andre verdenskrig.
Sølvgruvene i Kongsberg er rett og slett en 400 år lang historiefortelling om teknologi. Men også om krevende arbeidsforhold og etableringen av Bergseminaret, en av Europas første utdannelsesinstitusjoner for høyere utdanning i bergteknikk. Bygget som huset Bergseminaret, står fortsatt ved Kirketorget i Kongsberg og regnes som forløperen til NTH i Trondheim.
Og hadde funnet vært drivverdig i dag?
– Det tror jeg neppe, sier han i ukas podkast.
Sælbakke har mye spennende historie på lager.
– Disse som håndterte kruttet i gruvene, de gikk med en tyrifakkel eller ei gruvelampe med åpen ild i den ene hånden, og på ryggen hadde de en sekk med dagens kruttforbruk. Ingen heldig blanding, for å si det slik, fortalte Sælebakke i første del av podkasten.
Kongsberg-ansatte med 330 mill. i aksjegevinst på ett år
