For et par år siden utarbeidet Miljøverndepartementet meldingen Norge Digitalt. Her ble det foreslått å bevilge rundt 600 millioner kroner ekstra frem til år 2006 for å gjøre ferdig den digitale kartleggingen av landet. Etter at Arbeiderpartiet overtok, ble det stilt om meldingen, og Norge Digitalt ble aldri utgitt. Ifølge daværende statssekretær i Miljøverndepartementet, Stein Lier-Hansen, jobbet flere departementer sammen for å samordne tiltak for å vurdere de ulike IT-initiativene i sammenheng. Det var aktuelt å se på utbygging av bredbånd og tiltak for å fremme elektronisk handel i sammenheng med statens satsing på kartpolitikk.
I stedet for å bevilge mer penger, ble Statens kartverks bevilgninger i fjor kuttet med 33 millioner kroner. Det ble imidlertid vedtatt at sjøkartleggingen skal være ferdig i 2006, etter skipsfartsulykkene for et år siden. Resultatet er at landkartleggingen, som burde være svært nasjonaløkonomisk lønnsom, er kommet under press. Den private geomatikkbransjen vil få trange kår dersom det ikke bevilges mer penger.
Før sommeren
Miljøvernminister Børge Brende sier til Teknisk Ukeblad at Miljøverndepartementet i juni vil foreslå løsninger overfor Stortinget når det gjelder økonomi, organisasjon og framdriften for dataproduksjon.
- Jeg vil vurdere nærmere om det skal fremmes en egen melding om kartpolitikken. Sjøkartleggingen er nå finansiert slik at vi kan nå målet om fullføring i løpet av 2006. Når det gjelder landkartleggingen, vil jeg komme tilbake til den i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og i budsjettet for 2003, sier Brende.
Mangler ny matrikkel
Utsettelsen av lov om eiendomsregistrering betyr i dag at det rettslige grunnlaget for en ny matrikkel ikke er på plass. Det kan skape stor usikkerhet i det pågående matrikkelprosjektet i Kartverket og i de større kommunene som forbereder seg på et nytt system. Brende planlegger å oversende en odelstingsproposisjon om ny lov om eiendomsregistrering til Stortinget for behandling i løpet av vårsesjonen
- Jeg vil ikke diskutere enkeltpunkter i forslaget før det er oversendt Stortinget til behandling. Jeg vil imidlertid understreke at det har vært et godt samarbeid i prosessen, spesielt mot kommunene, selv om det er uenighet på noen punkter i et så omfattende arbeid.
Kartverkets rolle
Forholdet mellom de private aktørene i det såkalte GIS-markedet (Geografiske Innformasjonssystemer) og Statens kartverk preges av både samarbeid og konkurranse. De private bedriftene har gjennom sin organisasjon GBL - Geomatikkbedriftenes landsforening - beskyldt Kartverket for å drive både som forvaltningsorgan samtidig som de har konkurrert med de private aktørene. De hevder at dette, og den uklare prispolitikken til Kartverket, hindrer effektiv konkurranse og fremveksten av en effektiv nors GIS-industri.
Brende mener forholdet mellom Statens kartverk og den private GIS-bransjen er preget av en god dialog og at partene erkjenner hverandres gjensidige behov. han vil vurdere Statens kartverks konkurranseutsatte virksomhet i forhold til det reviderte nasjonalbudsjettet.
Statsråden har registrert at prisingen av geodata er et flittig debattert tema. Derfor er han i ferd med å etablere en gruppe som spesielt skal se på statens prispolitikk for geodata. Aktører både fra privat og offentlig sektor vil bli invitert med i dette arbeidet.
