Sorte hull er ikke lenger bare noe som finnes i fjerntliggende himmelstrøk. Vi har faktisk ett rett i nabolaget, har romforskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) oppdaget. Oppdagelsen ble gjort i oktober 2000, ved hjelp av røntgenteleskopet Chandra.
Mindre enn solsystemet
Det danske nettmagasinet Ingeniøren|net skriver at hullets masse tilsvarer 2,6 millioner ganger Sola. Hullet er mindre enn 180 millioner kilometer i diameter, det vil si mindre enn vårt eget solsystem.
Normalt er sorte hull usynlige. Massen er så tett, at selv lyset ikke kan unslippe gravitasjonskreftene. Men de kan detekteres ved å studere oppførselen til objekter i nærheten.
I dette tilfellet har forskerne funnet svært hurtig pulserende røntgenstråling, som bare kan forklares ved at supervarme gasser og annen materie forsvinner «over kanten» i det sorte hullet.
Styrer fra midten
Den pulserende røntgenstrålingen er funnet tett ved en annen kjent radiokilde, nemlig A-stjernen i stjernebildet Skytten i nærheten av Melkeveiens sentrum. Også de andre stjernene i Melkeveien oppfører seg som om et sort hull styrer alt fra midten.
Det finnes rundt 10 millioner stjerner i Melkeveien. Selv om de ligger forholdsvis tett, er vår nærmeste nabo hele 4,2 lysår unna. Stjernene spinner med en enorm hastighet rundt sentrum, inntil fem millioner kilometer i timen. Dette indikerer at det er et sort hull som trekker.
Intet unnslipper
Ingeniøren|net skriver at Einsteins relativitetsteori viser at massen ved et sort hull er samlet innenfor en kuleformet overflate, som han kaller begivenhetshorisonten. Innenfor dette skallet kan intet unnslippe, ikke engang lys.
Rett før masse forsvinner inn i hullet, kommer den opp imot lyshastigheten, blir kraftig oppvarmet og avgir røntgenstråler.
