Dette underskuddet bekymrer forskerne: – Forskning utført på jordoverflaten antyder at enkelte, etter en uke eller to med avkortet søvn, yter på linje med noen som har vært våkne 24 timer eller mer, sier dr. Ken Wright ved Harvard Medical School.
Dårligere konsentrasjon
Utmattelse kan skape vanskeligheter så vel på jordoverflaten som i rommet. Den påvirker yteevnen, fører til irritasjon, reduserer konsentrasjonsevnen og minsker reaksjonstiden. Dermed øker den risikoen for ulykker.
Her nede kan søvn forstyrres av alt mulig fra barneskrik til ubetalte regninger. I rommet kan man holdes våken av støy og av å være oppglødd – eller kanskje av at kroppens biorytme blir forstyrret.
Kroppens klokke
Søvn styres i stor grad av kroppens egen klokke, som befinner seg i hjernes hypothalamus. Overlatt til seg selv vil imidlertid denne klokken operere med sykler som har en gjennomsnittlig lengde på 24,2 timer, altså litt lenger enn et døgn på jordoverflaten. Dermed trenger den et korrektiv, og det kommer her nede med lysintensiteten på dagtid.
I rommet er situasjonen en annen, for der kommer soloppgangene med 90 minutters mellomrom, og dagen varer bare i 45 minutter. Forskjellen later til å virke forstyrrende.
Før astronauter skytes opp, sørger Nasa av og til for at den biologiske klokken stemmer overens med en kritisk periode. Det gjøres ved å utsette dem for et intenst kunstig lys ved visse klokkeslett tre til ti dager i forveien. Oppe i rommet vil forberedelsen til landing ofte omfatte en regulering av tidspunktet astronautene blir vekket dagene i forveien.
