Saken er sampublisert med Energi og Klima.
Det var på siste møte i Europautvalget i Stortinget at utenriksminister Espen Barth Eide orienterte om at Norge og Island nå er klare til samtaler med EU om klimaregelverket for arealbruk, den såkalte LULUCF-forordningen. Det kommer frem av referatene fra møtet, som ble holdt 30. januar.
Det formelle navnet på LULUCF-forordningen er: «Regelverk om bokføring av opptak og utslipp i sektoren skog og andre arealer.
Før jul ba Norge Efta-sekretariatet i Brussel om å lage et utkast til EØS-beslutning som kan drøftes med EU-kommisjonen. Den er nå klar.
Utenriksministeren understreket at dette ikke betyr at Norge har bestemt seg for å slutte seg til forordningen, som han fortsatt karakteriserte som problematisk.
Sp – som satt i regjering da Norge sa ja til å gå videre med saken – har vært imot en slik tilslutning. Men med Sp ute av regjering er det økt fart i arbeidet.
En forordning er en type EU lov som i motsetning til direktiver, har lite rom for tilpasninger i gjennomføringen.
Referanseperioden er problemet
Bakgrunnen for Norges problemer er at EU har valgt perioden 2000 til 2009 som referanseperiode for årene 2021-2025. Dette slår uheldig ut for Norge, fordi det i denne perioden var lite hugst i Norge og skogen var som mest moden. Den tok opp mye CO₂. Derfor ligger Norge bak forpliktelsene for perioden 2021-2025.
For å nå målet for perioden frem til 2025, må Norge trolig øke opptak i skog med 34 millioner CO₂-enheter, går det frem av regjeringens EØS-notat.
Dette er en skjebne som Norge deler med en rekke andre skogland i EU, som for eksempel Sverige.
For perioden etter 2025 kommer Norge bedre ut.
Men dersom Norge slutter seg til denne forordningen, slik den nå står, kan det bety mindre hugst og hyttebygging. Altså en betydelig inngripen i skogsdriften i Norge.
– Vi har laget en «oppskrift» for fremtidens batteriteknologi
Avtale for alle land
Ifølge Barth Eide jobber Norge nå sammen med andre store skogland i EU med sikte på å få til en felles løsning.
I forhandlingene med kommisjonen ber Efta-landene om at det utformes en felleserklæring mellom EU og EØS/Efta-landene. Problemene med de store og utilsiktede underskuddene i enkeltland i første femårsperiode må løses. Det gjelder ikke bare for Island og Norge, men for alle landene som deltar i regelverket.
–Vi vet ikke hvordan kommisjonen vil reagere på dette, men vi samarbeider allerede tett med skogrike land i EU som er i samme situasjon som Norge, for å finne en løsning som kan fungere for alle. Eksempler på skogrike land i EU ved siden av oss, er for eksempel Sverige, Finland og Frankrike, opplyste utenriksministeren.
Han var tydelig på at Norge ikke har bestemt seg for å innlemme LULUCF-forordningen og at den saken skal behandles av Stortinget.
.jpg)
Norge med i kampen mot avskoging?
En annen skogsak er også på trappene. Ved årsskiftet utsatte EU innføringen av avskogingsforordningen med ett år. Dette er et tiltak mot global avskoging. De nye reglene skal blant annet hindre omsetning av varer som fremmer avskoging. Det er trevirke, storfe, kakao, kaffe, palmeolje, soya og gummi.
Utenriksministeren opplyste i Stortinget at det ikke er avgjort om Norge slutter seg til disse reglene. Men det er sannsynlig at forordningen vil bli gjennomført i Norge – i alle fall for de råvarer og produkter som er omfattet av EØS-avtalen.
–Det vil si trevirke, kaffe og gummi og delvis palmeolje, storfe og kakao. Soya vil falle utenfor, sa han.
EU har en «økonomisk bombekaster» klar mot Trump
