– Møter du et slitent hus på din vei, håper jeg du gir deg tid til å bli bedre kjent med det. Kanskje er det akkurat en som deg det har ventet på. Tar du ekstra forsiktig i dørhåndtaket, holder hånden der litt lenger en strengt tatt nødvendig. Da er det ingen tvil. Dere to har allerede noe på gang.
Ordene leses tydelig og klart av skuespiller Per Christian Ellefsen. Det stappfulle, lille lokalet inne i bokhandelen i gamle Eldorado kino er helt stille under skuespillerens velregisserte pauser.
Teksten han leser er skrevet av kulturminnearbeider Else «Sprossa» Rønnevig, og anledningen er lanseringen av bokprosjektet hennes «Hus til bry – kulturarvens kår i Norge» i Oslo 20. august.
– Mitt håp er at det du nå får se og høre, kan hjelpe deg til bedre å forstå hvorfor det er viktig å ta vare på bygningsarven, avslutter skuespilleren, som selv eier og har restaurert en gammel kirke i Italia.
Forfatteren av ordene og initiativtaker til boka Else Rønnevig fikk tilnavnet «Sprossa» på 80-tallet etter å ha engasjert seg for de smårutete vinduene på Sørlandet. I 2012 mottok 78-åringen Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid.
Arkitektur og «stedsaktivisme»
Rønnevig forteller at arbeidet for å restaurere og frede Møglestu gård i hjembyen Lillesand var utgangspunktet for boka.
– Og så er jo vi i det europeiske kulturminneåret. Vi trenger debatter som dette for å komme videre, og for å kunne debattere dette er vi nødt til å spre kunnskap om kulturarv, sier Else Rønnevig.
Boka har en rekke bidragsytere med tekster om både bevaring av verneverdig bebyggelse og moderne utbyggingsprosjekter. Ordstyrer på møtet, jurist og «stedsaktivist» Audun Engh, er mest opptatt av det siste.
Han mener folket bør støtte seg til riksantikvarens anbefalinger om god tilpasning av ny bebyggelse til verneverdig arkitektur og rekonstruksjon av gamle, tradisjonsrike bygg.
– Folket bør sammen med staten alliere seg mot utbyggere, kommunepolitikere, og kommunebyråkrater og et flertall av arkitekter, for å sørge for en byutvikling på folkets premisser, sa han og viste fram en rekke eksempler på det han mener er uvariert bebyggelse og byggeprosesser på utbyggers premisser.
Engh er styremedlem i International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism (INTBAU) og engasjert moderator i Facebook-gruppa Arkitekturopprøret Norge, som har cirka 2500 medlemmer. Ifølge gruppa er den en felles plattform for tradisjonsorientert arkitektur og byplan.
Sammen med aktivist Erling Okkenhaug, Lene Gjerstad Solhaug, arkitektene Marius Næss og Trond Eide, alle bidragsytere til boka, holdt han innlegg under lanseringen med påfølgende paneldebatt.
– Paradigmeskifte
– Det er i ferd med å skje et skifte, forsikrer Trond Eide, ekstern redaktør for boka, som underviser på arkitektutdanningen i Trondheim.
– Jeg merker på studenter nå at det er langt mindre interesse for de trendene vi har sett før. Det er ikke en kampsak engang, det har bare endret seg.
Audun Engh viste fram bilder av Marstrand langs kysten av Sverige og Poundbury i England som eksempler på god harmoni mellom ny og gammel bebyggelse, og at det er mulig å bygge nytt i tradisjonell stil. Han har også tro på at tradisjonell byggestil er på vei tilbake.
– Det er et paradigmeskifte på gang. Det var en masse byutviklingsdebatter på Arendalsuka. Mitt inntrykk er at politikerne nå er i ferd med å begynne å lytte til befolkningen, sier Engh, og spår positive endringer ved det kommende kommunevalget.
– I Oslo har allerede noen partier begynt å snu og forstå at de må respektere stedskvaliteter og kulturminner.
Barbu-kritikk
På INTBAUs byutviklingsmøte «Byutvikling på stedets og befolkningens premisser» under Arendalsuka gikk Engh hardt ut mot «parasittisk arkitektur», manglende folkelig medbestemmelse i utbyggingsprosesser og kinesisk innflytelse på byggebransjen.
Sentralt på møtet var den mye kritiserte utbyggingen av næringsbygg i Barbu-området i Arendal. Dagen etter møtet uttalte han til i Agderposten:
– Nå må kommunene selv ta styringen over reguleringsplanene. Det holder ikke å flikke på planene som er utarbeidet på utbyggernes premisser. Politikerne reduserer kanskje med en etasje og tenker at de har tatt et godt grep. Men det holder ikke.
