Solcellepaneler består av tynne skiver med svært rent silisium. Skivene produseres ved at utstøpt silisium kuttes i blokker før de kuttes i skiver, såkalte wafere. Disse waferne er kun 0,18-0,20 millimeter tykke.
Under kuttingen går hele 40 prosent av silisiumet tapt som sagspon. Mesteparten ender som avfall.
Brukes i elektronikk
Selskapet Resitec har med 4,8 millioner kroner i støtte fra Enova laget et anlegg som gjenvinner sagsponen i Kristiansand. Enovas støtte utgjør halvparten av investeringskostnaden.
.jpg)
Selskapet skal skille ut, rense og tørke sagsponpartikler fra avfallet til Elkem Solar. Partiklene er ikke større enn 3-10 mikrometer, altså 0,003-0,010 millimeter.
Silisiumpulver brukes blant annet i produksjon av ildfast stein og avanserte keramer, til overflatebelegg og elektronikk. Markedet er voksende, og Enova opplyser at de ser et stort potensial for prosjektet.
– Det har vært mange forsøk på å gjenvinne sagspon tilbake til solcellekvalitet. Men det har veldig få, om noen, fått til. Vårt mål er derimot å gjenvinne silisiumpulver til alternativ bruk. Vi mener prosessen vi har utviklet er unik, sier administrerende direktør Knut Mørk i Resitec til Teknisk Ukeblad.
Se det hektiske morgenrushet på Gardermoen i ett unikt 360-bilde
Sparer mye energi
For å lage 98 prosent ren silisium ut fra smelteoven kreves ca. 10-12 kWh per kilo.
Videre produksjon, raffinering og knusing til fine silisiumpulvere med renhet over 99,5 prosent krever vesentlig mer energi, opp mot 15-20 kWh per kilo avhengig av produktkvalitet.
Resitecs gjenvinningsprosess av sageslam til finkornig, tørt pulver bruker til sammenligning mindre enn 1kWh/kg, opplyser Enova til Teknisk Ukeblad.
Den totale energibesparelsen ved gjenvinning hos Resitec sammenlignet med ny produksjon vil ifølge Enova være 8-10 GWh/år, noe som tilsvarer kraftforbruket til 400-500 norske husstander.
Det er imidlertid mange faktorer som må kontrolleres i Resitecs' gjenvinningsprosess.
Les også: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana
Eksplosjonsfarlig
Når silisiumpulver blandes i vann, dannes det nemlig hydrogengass, som er svært eksplosjonsfarlig. Også tørt silisiumspulver har en risiko for støveksplosjon hvis det ikke behandles på riktig måte.
– Derfor har vi hele tiden et meget høyt fokus på HMS og prosesskontroll, sier Mørk.
Resitecs anlegg er allerede bygget, og selskapet gjenvinner allerede i dag ca. 250 tonn på et år. Når trinn 2 er i drift i løpet av første kvartal 2016, øker produksjonen til 500–600 tonn per år.
Resitec ble dannet i 2012 og eies av Agder Energi Venture.
Det jobber i dag seks ingeniører og fire operatører i bedriften, som i tillegg til produksjon av silisiumpulver også selger utviklingstjenester innen pulverteknologi.
– Jo høyere renhet jo bedre priser. Når man tar ting fra avfallskjeden og gjør det om til salgbare produkter, er det mulig å tjene gode penger. Men man må ha kostnadseffektive prosesser, volum og høy produktkvalitet, sier Mørk.
Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
