Det vil ta kun seks år å nedbetale investeringen. Prislappen på skolens fyringsanlegg og den rundt 1000 meter lange gassledningen, som ble lagt fra Enger Fyllplass i sommer endet på 1,6 millioner kroner.
– I løpet av seks år har vi tjent inn den summen fordi vi sparer så mye på å fyre med gass, sier Arild Christiansen, avdelingsleder i kommunens tekniske etat.
Gave til skolen
For 14 dager siden gasskranene skrudd på og dermed varme opp hele Enger skole med metangass fra moingenes etterlatenskaper. En del gass går også til oppvarming av varmtvann. Fra kommunen sin side ble det bestemt at skolen får bruke gassen gratis.
– Det ble vedtatt i kommunestyret at man lar det gå på renovasjonsbudsjettet, slik at man ikke belaster skolens budsjett, opplyser Christiansen. Han har regnet på skolens tidligere fyringsutgifter med olje og funnet at de sparer mellom 250 - 300.000 kroner på å fyre med gass fra søppel. Bare på de 14.dagene fyren har vært i gang, har de brukt 7000 kilowattimer per uke. Det betyr at de allerede har spart 10.000 kroner.
Flere kunder
Enger skole fyrer fra september til mai. Den tiden gassen ikke blir utnyttet, må man av miljøhensyn brenne metangassen i anlegget på fyllplassen. Enda bedre utnyttelse hadde man fått av gassen om man hadde ført den til Modumheimen, hvor det fyres kontinuerlig hele året og hvor man har et stort forbruk av varmtvann.
– Det er en idé å følge opp med nye anlegg av samme art, sier Arild Christiansen. Han kunne tenke seg at også Søndre Modum Ungdomsskole på sikt blir oppvarmet på gass.
Store ressurser
Det bobler med gass i grunnen under Enger Fyllplass. Arild Christiansen har ikke eksakte tall. Han gjetter på at et arealet på mellom 30 - 40 mål har metervis med søppel under bakken, om man regner med den eldste del av fyllplassen som skriver seg fra 1978. Et stort potensial ligger også i den nye delen av fyllingen som ble utplanert i 1993. Gasser fra nedbrytbart organisk avfall utgjør en betydelig fremtidig ressurs.
– Vi regner med å ha rikelig med gass til fyring i 20 - 25 år framover, sier driftsoperatør Helge Øverby. Han viser frem anlegget som kostet 10 - 12 millioner å bygge. Gassuttak til fyring er ikke noe nytt ved Enger Fyllplass. Bonde Per Nordheim fikk godkjenning til å bore tre brønner og bygge sitt eget anlegg for oppvarming på 90-tallet. Men etter at det kommunale anlegget ble bygd, har Nordheim koblet seg på der.
Snart slutt
Det var etter offentlige direktiver Enger Fyllplass ble pålagt ut fra miljøhensyn å utnytte gassen .Gass som ikke utvinnes, siver opp i atmosfæren. Metangass er 26 ganger mer skadelig for ozonlaget enn CO2-utslipp.
– Det blir mindre lukt når vi tar ut gassen. Da forbruker vi også sigevann i den kjemiske prosessen, opplyser Helge Øverby.
Gass til oppvarming er imidlertid ikke en ressurs i uoverskuelig fremtid. Etter at systemet med kildesortering og resirkulering kom i gang, går 55 prosent til gjenvinning. Mindre havner i grunnen på Enger. I 2009 er det definitivt slutt når det kommer nye og strengere forskrifter. Da vil Enger Fyllplass kun bli en omlastingsstasjon for avfall som blir sendt videre.
Frykter ikke farlige utslipp
Under bakken på Enger Fyllplass ligger det, særlig i den eldste delen, gjenstander og materialer fra en tid da man ikke tenkte på sortering og miljøvern. Avdelingsleder Arild Christiansen ser ingen faremomenter i det.
– Hele den eldste fyllingen er lukket med et tett leirlag. Fire ganger i året tar vi prøver av grunnvann og sigevann ved Enger Fyllplass, sier Christiansen. Han har skrevet brev til Fylkesmannen om sigevann fra søppelfyllinga. Det renner per i dag urenset ut i Drammenselva.
– Det er med Fylkesmannens velsignelse det skjer. Men sigevann utgjør så lite at det neppe skader i det store vassdraget, mener Christiansen.
