Teknologiselskapet Fourphase fra Os har utviklet et eget system for håndtering av sand og sedimenter i oljeutvinningen, kalt DualFlow.
Teknologien separerer olje og sand kontinuerlig, og unngår dermed at brønner tettes igjen.
Det sparer oljeselskapene for kostbare operasjoner og nedetid for å fjerne sand fra oljebrønner, og kan i tillegg øke produksjonsraten, ifølge selskapet.
Les også:1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
Tetter igjen
Gründer og daglig leder i Fourphase, Øyvind Heradstveit, forklarer at dersom det er sand i et reservoar, vil du også få med sand og sedimenter inn i brønnbanen når du produserer oljen og gassen fra reservoaret.
Over tid vil denne sanden begynne å tette igjen brønnen, og til slutt strupe produksjonen, slik at produksjonsraten går ned.
På plattformen har du en choke, en kontrollventil, som du kan bruke til å åpne og stenge produksjonen, alt etter hvor mye olje - og sand - du vil at skal slippe gjennom.
Samtidig vil den sanden som ikke tas opp i prosessanlegget, samles opp i brønnbanen, slik at brønnen til slutt plugges helt igjen, og produksjonen stopper opp.
– For at brønnbanen da skal åpnes igjen, må man til med en intervensjon, såkalt coil tubing-operasjon, for å penetrere sanden. Da kan du få ut all sanden som har samlet seg over tid, og kunne gjenoppta en sandfri produksjon på brønnen igjen – men bare for en periode, forklarer Heradstveit.
Sanden vil nemlig komme igjen slik at denne type operasjoner vil måtte gjennomføres ved jevne mellomrom.
– En slik operasjon kan ha en kostnad på typisk 25 millioner kroner, i tillegg kommer tapt produksjon når produksjonen først reduseres og til slutt stopper helt opp, sier han.
Les også: Her spør James om olje- og gasskommisjonen vil drikke «fracking-vann»
Renser kontinuerlig
Med DualFlow installert og i kontinuerlig bruk på brønnen, så vil mer olje kunne produseres uten at du får sand i prosessanlegget.
– Vårt utstyr tar sand og sedimenter vekk, slik at brønnen kan produsere innenfor den akseptable sandraten (konsentrasjon av sandpartikler). Da kan oljeselskapene spares fra å gjøre slike coil tubing-operasjoner, sier han.
– Og er det noe oljeselskapene er veldig tydelige på i dag, så er det at de vil redusere kostnader. Vi mener at vi kan bidra til å redusere kostnadene per produsert fat olje, poengterer Heradstveit.
Les også: Denne «norske» oljegrafikken har blitt et tema i valgkampen i Alberta
.png){kind=logo}
Renses i to omganger
Dualflow fungerer ved at brønnstrømmen føres inn i den første av to såkalte sandsykloner, som normalt vil være koblet sammen i en serie.
– Inne i tanken slynges alt av sand og sedimenter ut som i en sentrifuge, og detter ned. Her måles til enhver tid hvor mye sand som blir fjernet fra oljen, forklarer gründeren.
Strømmen som da er renset har et eget utløp på toppen av syklonen, og føres videre til tank nummer to. Her gjentas prosessen, slik at alle rester blir samlet opp.
– Også her måles hvor mye sand som er tatt ut, slik at vi er sikre på at strømmen som går ut av den andre tanken har en sandrate som prosessanlegget kan håndtere, fortsetter han.
I tillegg er det mulig å koble sandsyklonene parallelt, slik at de kan ta imot store mengder sand. Dette gjøres normalt ikke i vanlig produksjon, men i forbindelse med store brønnopprenskingsoperasjoner og ved såkalte frack-operasjoner, hvor det kommer store mengder solids på kort tid.
Les også: Dette kjempeskipet skal løfte Sverdrup-dekkene
Tømmes separat
Etter hvert vil det bli mye sand i de to tankene, og de må tømmes.
Tankene tømmes én og én, mens den andre er operativ, slik at produksjonen hele tiden kan opprettholdes.
– Dette skjer automatisk, ved at tanken som skal tømmes først isoleres fra produksjon, og så kjøres det kjøres vann inn. Vannet blander seg med sand og sedimenter som ligger der, og så flusher vi det ut gjennom et eget utløp. Enten ned til spesielle tanker som vi samler det opp i, eller til et anlegg på riggen, sier Heradstveit.
I fremtiden skal sanden kunne kjøres gjennom et renseanlegg, hvor alle rester av olje vil suges ut, slik at sanden kan gå ut i sjøen igjen.
Se bildene: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
Gullfaks-erfaring
Heradstveit forklarer at de kan bruke teknologien sin på to ulike måter.
Fourphase har mulighet til å gå inn etter en coil tubing, for å fjerne alt av sand og sedimenter som kommer etter en slik operasjon.
Langsiktige jobber er likevel det de først og fremst posisjonerer seg mot. Da er utstyret deres installert som en del av produksjonslinjen til en brønn, slik at de kontinuerlig opprettholder strømmen i brønnen.
– Her har vi en god referanse fra Statoils Gullfaks C, hvor vi har stått kontinuerlig i halvannet år. Her har både vi og oljeselskapet fått bevist at teknologien gir en stor gevinst i økt produksjon og økte inntekter. I tillegg til at brønnene spares for coil tubing-operasjoner, sier han.
Gullfaks er et felt som produserer mye sand, og Heradstveit anslår at det ikke var unormalt med fire slike operasjoner i løpet av et år.
Les også: Splitter nye Gudrun fikk helidekk fra Kina. Nå har det slått sprekker
Sparte 20-30 millioner på én brønn
Statoils egne tall fra Gullfaks viser at Fourphase-teknologien fjernet daglig 150 til 300 kilo sedimenter fra én brønn, i tillegg til 3900 kilo sedimenter i forbindelse med oppstart av en brønn. Ved å eliminere behovet for coil tubing sparte teknologien oljeselskapet for mellom 20 og 30 millioner kroner.
I et dokument konkluderer også oljeselskapet med at teknologien fører til mindre problemer med sand i prosessanlegget og et redusert behov for coil tubing-operasjoner.
Statoil skriver også at DualFlow har ført til høyere produksjonsrate, uten at det overstiger grensen for sand i oljen, høyere oppetid for brønnene og optimalisert ytelse.
I tillegg til Statoil har Fourphase også kontrakter med ConocoPhilips, Wintershall, og BP i Norge. I tillegg har de flere enheter i Saudi-Arabia og et økende marked i Aserbajdsjan.
Sa opp 700 ansatte: Sa opp 700 ansatte – nå søker Aibel etter ingeniører igjen
