EDB Fellesdata og EDB Teamco har tilsynelatende brutt reglene for oppsigelsesvern i og med at de suspenderte de ansatte på to timers varsel. Ifølge Kirsten Rydne i NITO finnes det ingen hjemmel i loven for å kunne suspendere en ansatt i oppsigelsestiden. Omdisponering kan tillates i enkelte saker, men er ingen regel.
Men ledelsen i selskapene omgår oppsigelsesvernet ved at ingen avskjediges. De som er overtallige, tilbys sluttpakker mot at de sier opp frivillig, understreker fagforeningsledere i Fellesdata overfor Teknisk Ukeblad. Alle de berørte oppfatter likevel prosessen som nettopp oppsigelser.
Rettssak umulig
- Tilbud om sluttpakker er vanlig og kommer inn under kategorien fristilling, men befinner seg i en gråsone i forhold til lovgivningen. De som aksepterer en sluttpakke mot frivillig avgang, har ingen mulighet til å prøve for en domstol om de har fått en saklig oppsigelse, sier Brit-Toril Lundt i Norges Juristforbund.
De 89 overtallige i EDB Fellesdata er tilbudt sluttpakker etter ansiennitet og alle kan benytte vikarbyrået Adecco for jobbsøking. En annen gruppe på seks har fått tilbud om intern forflytting, men disse er ikke suspendert fra jobben, ifølge Helge Stavnås, tillitsvalgt for Finansforbundet i EDB Fellesdata. De som ikke aksepterer sluttpakken vil motta en oppsigelse, men har da oppsigelsesvernet i ryggen.
Finansforbundet vil bistå sine medlemmer i å vurdere om de har en god nok sak å trekke for retten, men det er mange faktorer som spiller inn. - En arbeidsrettssak kan være en tøff påkjenning som koster både tid og penger, sier Stavnås. Han utelukker ikke at enkelte likevel kan komme tilbake til Fellesdata.
Ufrivillige vinnere
Sikkerhetsmessige forhold kan gi grunnlag for på kort varsel å suspendere ansatte fra sine stillinger uten å bryte loven. Brit-Toril Lundt mener imidlertid at et slikt alternativ burde nedfelles i en arbeidskontrakt.
- Belastningen på de ansatte blir stor i en slik situasjon, og bedriftledelsen må ha vurdert nytteverdien av umiddelbar suspensjon for å være betydelig. De som er igjen etter en slik prosess, blir usikre og redde for at det samme kan skje dem. Dessuten gir det en bitter bismak ved å skulle være de heldige som slapp unna. Disse menneskene har mistet venner og kolleger, og kan ha det like vondt som de som må gå, noe ledelsen ofte glemmer, sier Lundt.
Angrer i ettertid
- Vi burde ha stått hardere mot ledelsen på at man bare fikk to timer på å forlate arbeidsplassen, og det tar vi selvkritikk på sier Terje Nordskaug hovedtillitsvalgt for Husforeningen i EDB Fellesdata.
El- og IT-forbundets leder, Hans Olav Felix, mener prosessen i EDB Fellesdata er ulovlig og at ledelsens oppførsel hører til en annen tid. Han synes ikke at sikkerhetshensyn er begrunnelse god nok for øyeblikkelig utestengelse av ansatte. - Man kan ikke lage slike betingelser i arbeidslivet, hvor skal grensen gå da, spør han.
Må sikre seg
Elisabeth G. Myhre, leder for Information risk management i KPMG, mener derimot at EDB Fellesdata har fulgt sin sikkerhetsstrategi: - Når en bedrift sier opp mange ansatte, kan lojalitetsfølelsen hos disse svekkes. Det utgjør en sikkerhetsrisiko for selskapet fordi informasjon kan slettes eller gis videre til konkurrenter av personer som har mistet jobben, sier Myhre.
KPMG gjennomførte i fjor en internasjonal undersøkelse blant 1200 toppledere. 79 prosent av de spurte trodde at de fleste angrep på bedriften ville komme via internett eller andre eksterne tilgangsmuligheter. - Den største sikkerhetsrisikoen kommer fra egne ansatte. Sikkerhetsbruddene kan være bevisste eller ubevisste, sier Myhre. At majoriteten av deltagerne i undersøkelsen sitter med denne oppfatningen, kan skyldes at det innebærer stor renommérisiko for en bedrift å innrømme interne sikkerhetsbrudd.
