Grunnlaget for å endre beregningsmåte er diskutabel, ifølge koordinator Trygve Mongstad ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU.
Oljeindustrien belaget seg på å betale saftige avgifter på sine NO x-utslipp da disse ble avgiftsbelagt fra 1. januar 2007.
Diskutabel beregning
Fakling fra plattformer står for ca. 6,5 prosent av NOx-utslippene til olje- og gassindustrien. Men måten dette skal beregnes, var gjenstand for diskusjon.
Oljeindustriens Landsforening og Oljedirektoratet bestilte derfor en rapport fra Sintef Energiforskning om beregning av utslippsfaktoren for NO x.
Fra 12 til 1,4
Resultatet ble at beregningsgrunnlaget kunne reduseres til rundt en tidel.
Fram til 2007 ble utslippsfaktoren av NO x fra fakling satt til 12 gram pr. standard kubikkmeter faklet gass (g NO x/Sm3).
Etter nye beregninger fra Sintef Energiforskning ble denne gjort om til 1,4 g NO x/Sm3, med andre ord, nær en tidel.
Feil grunnlag
– Vi så at andre land og myndigheter opererte med helt andre faktorer enn vi gjorde i Norge. Rapporten fra Sintef Energiforskning viste at 1,4 gram NO x pr. Sm3 var mer i overensstemmelse med faktorene som ble brukt blant annet i USA, sier sjefingeniør Arne Nilsen i Oljedirektoratet til Teknisk Ukeblad.
Sprikende
Ifølge NTNU-koordinator Mongstad er konklusjonen i Sintef Energiteknikk dårlig begrunnet, og rapporten motsier seg selv.
Ifølge Mongstad er konklusjonen i rapporten at Norge skal bruke samme faktor som USA, 1,4 g NO x/Sm3.
Det til tross for at det tidligere i rapporten poengteres at målingene som ligger til grunn for den amerikanske faktoren ikke er representative for fakling i på norsk sokkel.
– I USA benyttes fremdeles kontinuerlig fakling, mens det på norsk sokkel kun er tillatt å fakle av sikkerhetsmessige årsaker. Når det først fakles i Nordsjøen er derfor både gassvolumet og størrelsen på faklingsflammen langt større enn ved fakling i USA, hevder Mongstad.
.png){kind=logo}
Offshore og land
Rapporten viser at målingene er gjort på fire ulike landanlegg, som gir grunnlag for en beregnet faktor på 2 g/Sm3.
Men Mongstad hevder at rapporten ikke gjør vurderinger om disse målingene er representative for fakling i Nordsjøen. Målingene er ikke verifisert og kun utført av ett målefirma.
Selv om Sintef har utført egne målinger, anbefales det likevel å gå over til USA sin NO x-faktor.
– Faktoren på 1,4 g/Sm3 ser ut til å være mer politisk enn vitenskapelig begrunnet, sier Mongstad.
Riktig
OD avviser at de nye beregningsfaktorene er tatt på et tvetydig og sprikende grunnlag.
– Det ble gjort flere kontrollmålinger, riktignok på land, som bekreftet det Sintef Energiteknikk kom til og som stemmer med andre målinger, sier Nilsen.
Mongstads beregning av besparelsene er gjort ut fra SSBs utslippstall på 541 tonn, utslippsfaktor 1,4 g NO x/Sm3 faklet gass i motsetning til 12 g NO x/Sm3 og med NO x-avgift på 11 kroner pr. kilo.
– Tredjepart
Oljeindustriens landsforening vil ikke diskutere regnestykket, men ser det som helt naturlig at myndighetene ber en uavhengig tredjepart som Sintef Energiforskning om å vurdere beregningsgrunnlaget.
– Vi ser ingen grunn til å trekke i tvil Sintefs rapport. OD og SFT har gått gjennom og vurdert underlaget og kommet fram til en endring av beregningsfaktoren, sier fagsjef Gerd Halmø i OLF til Teknisk Ukeblad
Ny kunnskap
Hun sier at det skjer jevnlig at grunnlag for avgifter og utslippsberegninger blir gjennomgått og vurdert på nytt.
– Både teknologi, kunnskap og målemetoder endres og blir bedre, sier fagsjef Gerd Halmø i OLF til Teknisk Ukeblad.
Hun påpeker at NO x-avgiften går inn i NO x-fondet. Midler derfra brukes til utslippsreduserende tiltak og teknologi der det er lettest å oppnå resultater.
Det vil i første rekke si innen shipping og katalysatorer til dieselmotorer.
