Valgflesk kanskje? Det interessante er imidlertid hva britene vil satse med tilgjengelige ressurser og hvordan de kan bruke pengene – uten at det helt koker over.
Offentlig økonomi har levd med tørke i åtte år, fra å utgjøre 44 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 1992 til 38 prosent i inneværende år. Totalt sett har økonomien likevel vært sterk; privat sektor har mer enn kompensert. Britene er relativt generøse med privatkapitalen, som nøkternt sett har gått inn i mange av de lønnsomme offentlige næringsvirksomhetene. Nå kommer turen til de nest beste prosjektene – der risikoen er stor – eller avkastningen er moderat eller veldig langsiktig. Dette er svennestykket på entreprenørskap iblandet offentlig regi. Pengene som skal settes i spill, er først blitt fordelt til sektorene utdanning, helse, transport, politi og forsvar.
Mest til utdanning
Det skal et velorganisert lokalt og regionalt apparat til for å skape de effektene i den lokale økonomien som regjeringen i London ønsker seg. Først de neste månedene vil vi i detalj få se hvilke prosjekter som velges. Men teknologi og næringsutvikling går hånd i hånd i Storbritannia, og næringspolitikken er nokså forutsigbar. Vi vil få mer av det som er vellykket og enighet om fra før.
Britene betrakter alle de nevnte offentlige sektorene som produserende industrier. Ny teknologi kommer inn som et viktig element for å effektivisere produksjonen av tjenestene og bedre kvaliteten på dem. Når det gjelder innkjøp kombinert med utviklingsoppgaver, har britene alltid passet på at lokale entreprenører er konkurransedyktige.
Der er vi ved neste trekk i spillet. Britene lever etter ordtaket om at «den som putter alle sparepengene sine i hodet, unngår å bli frastjålet noe». Undervisning får 25 prosent av budsjettøkningene – vi får se årlig realvekst i budsjettene for skoler og universiteter på 5,4 prosent de neste tre årene. Bedre grunnskoleundervisning virker først etter ti år, mer til colleger og universiteter kan virke raskere særlig der hvor voksenopplæring eller bedriftsopplæring er utstrakt. Tiltak som det åpne universitetet, utstrakt implementering av IT for å få den eksisterende industrien til å tilpasse seg informasjonssamfunnet, arbeidsår for akademikere i industrien og nettbasert opplæring gjennom Learning on Demand har vist gode resultater. Det er ingen konkurranseregulerende grenser for hvor mye penger enhver regjering kan gi bort eller investere i sine egne når det gjelder opplæring – og britene synes å være mer hemningsløse enn noen.
Inkubasjon i næringslivet
Britene har imidlertid raskt innsett at det er flere trekk i spillet. «Kunnskap som ikke kan kommersialiseres, er verdiløs», ifølge et av de klareste utsagnene fra New Labour. Mens forskningsparkene var et tiltak for å trekke multinasjonale bedrifter til universitetene, har etableringen av inkubatorsentre i større grad vært rettet mot lokalmiljøer og unge mennesker som ikke tradisjonelt har tilhørt bedriftsetablererne og entreprenørene i næringslivet.
Kommersialisering av kunnskap og teknologi er ofte en sammensatt prosessog cirka 100 slike enheter er nå etablert i Storbritannia. Som teknologiutsendinger i London har vi hatt privilegium å få del i denne utviklingen – sammen med organisasjonen UK Business Incubation (UKBI), som eies av finansdepartementet og private banker. Fra vår side er rapporteringen adressert til forvaltningen, organisasjoner og forretningsutviklere som er opptatt av dette arbeidet i Norge.
Ettersom inkubasjon i forretningsmessig sammenheng er et kjent fenomen, er det viktig å understreke at det er britenes nye anvendelse i utviklingen av lokalt og regionalt næringsliv som er poenget. De har utviklet en stab av gode håndverkere som kombinerer kunnskapsrike unge mennesker med nettverk i lokal og internasjonal industri, markedskunnskap og tilgang til investorer – og vist at entreprenørkultur kan bygges i langt videre kretser enn de tradisjonelle. EU-kommisjonæren for vitenskap og teknologi, Phillip Busquin, sier rett ut at EU betrakter Storbritannia som vellykket i arbeidet med teknologioverføring fra akademia til industrien. EU vil legge den gode praksisen i Storbritannia til grunn for videreutviklingen av rammeprogrammet for forskning.
