Behovet er tre ganger høyere enn de 40 kandidatene Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) utdanner årlig innen mikrolektronikk. Det går så langt at industrien forsyner seg av lærerkreftene ved universitet og høyskoler.
– Vi er i ferd med å spise såkornet. Dette må vi gjøre noe med, sier forskningskoordinator Per Gløersen hos SensoNor i Horten. SensoNor stiller seg i spissen for spleisegruppen, og vil dekke inntil en tredjedel av kostnadene.
Krisemøte
Gløersen fortalte om initiativet da norske mikroelektronikkbedrifter nylig møttes på NTNU for å diskutere hvordan de skal skaffe kvalifisert arbeidskraft. NTNU tok i høst opp 160 nye studenter til ti studieretninger på elektronikk. 30 av disse var et ekstraopptak som elektrofakultetet gjorde på eget initiativ. Studentene er fordelt på ti studieretninger, hvorav tre i sektoren mikroelektronikk.
Tiltak som ble diskutert for å bedre situasjonen, er blant annet å drive PR-virksomhet mot elever i videregående skole, rekrutteringsfremstøt mot jenter, og påvirkning av politikerne og ledelsen ved NTNU. En arbeidsgruppe på fem er nedsatt for å arbeide videre med aktuelle tiltak.
Store vekstmuligheter
– Vi ser et voldsomt potensial for vekst, sier direktør Gunnar Nystu hos Nordic VLSI. Bedriften må takke nei til internasjonale oppdrag fordi de har for lite kvalifisert arbeidskraft. De trenger 20 nye medarbeidere.
– Vi er kommet i skyggen av programvareindustrien. IT omfatter også mikrolektronikk, og det er vår del av industrien som danner grunnlaget for veksten i denne sektoren, sier Hans Christian Bolstad i Q-Free.
Store bedrifter som Hydro og Telenor henvender seg direkte til NTNU med sine rekrutteringsønsker, og følger opp med økonomisk støtte for å få dekket sine behov. Mikroelektronikksektoren, som består av mange små og mellomstore bedrifter, håper å oppnå det samme ved felles innsats.
