I februar inviterte Iraks regjering utenlandske investorer til å melde sin interesse for å drive oljevirksomhet i landet. StatoilHydro lot seg ikke be to ganger.
– Vi har lenge sagt at med det potensialet som er i Irak, så er dette et land som er svært interessant for oss, sier kommunikasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i StatoilHydro til NTB.
Ifølge Iraks regjering vil landet doble sine reserver og tredoble sin oljeproduksjon på få år. Irak har nå oljereserver på 115 milliarder fat, og en fordobling vil bringe dem opp på Saudi-Arabias nivå. For å klare dette er de avhengig av penger og teknologi, og StatoilHydro har søkt om å få være med.
Unngår dobbeltrolle
StatoilHydro er ikke alene om å ville satse i Irak. Den opprinnelige påmeldingsfristen måtte utsettes til 18. mars fordi det var så stor pågang.
Nå velger StatoilHydro å forberede seg, og avslutter sine oppgaver i styret for olje for utvikling-programmet. Selskapet understreker at dette skjer i full forståelse med de andre partene i olje for utvikling-programmet.
– Vi trekker oss ut av styrekomiteen for å unngå å havne i en dobbeltrolle, bekrefter Aanestad, men avviser at selskapet har fått noen positive signaler fra Irak ennå.
– Bortsett fra de tidligere omtalte registreringsprosessene, er det ikke noe nytt om Irak.
Kritisk forsker
Forsker ved Universitet i Oslo, Helge Ryggvik, mener det er splittelse i StatoilHydro om selskapet skal satse i Irak. – De som er imot å gå inn i landet, frykter den politiske situasjonen. Regimet har ikke legitimitet i den irakiske befolkningen. Og det pågår en kraftig politisk dragkamp rundt oljeloven. Her ligger det en stor risiko for StatoilHydro, sier Ryggvik. Han sier han er veldig imot at et norsk statlig eid selskap skal inn i Irak. – Det er veldig uetisk at StatoilHydro skal tjene penger på ressurser til et land som blir forvaltet av en utenlandsk makt. Kampen i Irak er kampen om oljen. Dette bør ikke Norge være involvert i, sier forskeren.
Omstridt
StatoilHydros interesse for satsing i Irak har tidligere møtt kritikk fra flere hold. En av dem som har ytret seg er oljerådgiver Hans Henrik Ramm.
– Et så stort norsk statsselskap bør ikke gå inn i områder med omfattende strid om rettighetene til oljen, sier Ramm.
StatoilHydro driver ingen virksomhet i Irak i dag, men det gjør derimot den mye mindre aktøren DNO.
– Forskjellen er at et statlig selskap i større grad vil trekkes inn i politiske prosesser. Sett fra utlandet er det lett å identifisere StatoilHydro med Norge og det norske flagget, sier Ramm.
I februar lovet oljeministeren i Irak at forholdene var på bedringens vei i landet: En oljelov var på vei, og sikkerheten i landet skulle bli bedre.
– Hvor langt de er kommet i denne prosessen er uvisst. Alle ønsker jo at Irak skal få orden på økonomien sin, så når forholdene er lagt til rette for det, er det selvfølgelig flott om StatoilHydro kan være en del av den positive utviklingen, sier Ramm. (©NTB)
