– Det skulle egentlig være unødvendig, sier teknisk direktør John Markus Lervik i Fast Search & Transfer. Likevel finansierer selskapet et nytt professorat til topplønn ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).– Vårt teknologiske grunnlag stammer fra NTNU og vi har samarbeidet innen forskning og utdanning siden selskapet ble etablert. Denne avtalen skal formalisere rammene for det videre samarbeidet.
– Statens oppgave
Lervik, som inntil for få år siden var student ved trondheimsuniversitetet, legger ikke skjul på at det er en viss egoisme i sponsingen. – Det er høy kvalitet på undervisningen og de kandidatene vi får fra NTNU, men kandidatene er for få. Vi har dessuten registrert at det er vanskelig å få rekruttert nok lærere innen informasjonsteknologi. Derfor finansierer vi dette professoratet, sier han.
– Det er statens oppgave å sørge for nødvendige bevilgninger til våre universiteter, men vi kan ikke forspille det store potensialet for norsk industri innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved å vente på at staten skal satse nok på utdanning i informatikk. Vi som skal høste gevinsten i markedet, må også yte mer for å sikre vår egne fremtid. Derfor oppfordrer jeg også andre informatikkbedrifter i Norge – fra Telenor til mindre selskaper som også har råd – til å støtte NTNU og andre universiteter på lignende måte, sier Lervik.
Kjepper i hjulene
Lervik benytter anledningen til å gi myndighetene ytterligere spark. – Det stikkes nærmest kjepper i hjulene for oppstartbedrifter. Det finnes svært lite incentivordninger i Norge. Vi burde lære av Irland. For hver million de gir i støtte, får de ti tilbake.
– Vi har dessuten en forferdelig formue- og opsjonsbeskatning. For egen del medfører det at jeg må selge meg ned i Fast, uten å ha noe ønske om det, for å få råd til å betale skatten.
Fast Search & Transfer genererer store skatteinntekter. – Vi burde få noe igjen. Isteden må vi til og med selv betale for å sikre en skikkelig utdanning innen vårt felt, sier Lervik oppgitt.
Topplønn
Det nye professoratet skal plasseres på topp i NTNUs eksisterende lønnsstige. Det vil si 560.000 kroner i året. Tiden vil da vise om man også får topp søkere til denne lønnen. NTNU har mange ganger tidligere hatt interesserte internasjonale kapasiteter til ledige professorater, men de har trukket seg fordi de ble klare over hvilket lønnsnivå det dreier seg om.
Det presiseres fra universitetet, og også fra Fast, at intensjonen er å få inn nye eksterne krefter til instituttet. Pengene skal ikke gå til lønnsforhøyelse for eksisterende personell.
NTNU har lang erfaring med støtte til undervisningen fra næringslivet. Fra før eksisterer ett professorat som i sin helhet er betalt av industrien, nærmere bestemt et professorat ved teknisk design som Norsk Hydro har sponset.
– I tillegg har vi en rekke professor II-stillinger (20-prosentstillinger). NTNU har en klar målsetting om å samarbeide med næringsliv og forvaltning – til gjensidig nytte i kunnskaps- og kompetanseutvikling. På samme måte som vi har et samfunnsengasjement, ser vi også at bedrifter tar et samfunnsansvar ved å støtte forskning og undervisning. Bedriftene har også en direkte fordel av dette, ved at de er i faglig inngrep med ansatte, studenter og stipendiater og får førstehåndstilgang til vår kompetanse, sier rektor Emil Spjøtvoll.
