Kandidater stiller for få relevante spørsmål om stillingen. Dette er den vanligste årsaken til at de ikke får jobben.
Det sier ekspertene Teknisk Ukeblad har snakket med.
Uvitenhet
– Ofte har ikke kandidater forberedt seg godt nok og røper sin uvitenhet om bransjen, firmaet eller selve stillingen. Litt for ofte får vi ikke noe svar når vi spør om det er noe vedkommende lurer på i forbindelse med firmaet eller jobben. Kandidatene kommer ikke med gode, gjennomtenkte spørsmål på intervjuet, sier Steinar Øverli, direktør for rekruttering i Proffice.
Geir Dølvik, administrerende direktør i Manpower Professional Engineering, sier det på denne måten:
– Arbeidsgivere ser gjerne negativt på kandidater som ikke har forberedt spørsmål om stillingen. Det vekker liten tillit hvis de ikke kjenner oss eller selskapet vi jobber for, sier han.
Gjør forarbeid
Gisle Hellsten, leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, er inne på det samme.
– Du bør gjøre grundig research på arbeidsgiver før du sender av gårde søknad eller før du møter på intervju. Vis at du har lyst til å jobbe for akkurat dem, sier han.
Olaf Bergesen, partner i hodejegerselskapet Orion Search International, er enig.
– Har du ingen spørsmål om jobben? Da tolkes det som du ikke er forberedt og ikke er så interessert i jobben. Det handler om motivasjonen for å begynne i jobben. Det er altså viktig at du har noe å melde. Samtidig bør du ikke stille for mange spørsmål. Du bør heller ikke fortelle bedriftene hva de bør gjøre, sier han.
Studentpolitikk gir mest CV-uttelling
CV-krøll
Hvilke andre faktorer skremmer vekk arbeidsgiverne? Flere av ekspertene peker på dårlige CV-er.
– CV og søknad er ofte ikke tilpasset den aktuelle stillingen/annonsen. Vi oppdager fort hvis CV-en er generisk. Dette er dårlig salg av seg selv, sier Dølvik.
– Mange bruker bare en standardsøknad og bytter ut firmanavn og stillingstittel. Slik er lett å se og gjennomskue. Det er viktig å snakke med selskapet først, sier Bergesen. Gisle Hellsten sier det slik:
– Send heller noen få gjennomarbeidede søknader, snarere enn å masseprodusere generelle vendinger. Det holder ikke å bare bytte ut mottakers navn, sier han.