Ingeniøren-leser Bent Vester spør:
Når et av verdens største containerskip legger til (her henvises til MSC Zoe, som på et tidspunkt lå i Aarhus Havn), kan man se at det er seks trosser foran og sikkert det samme akter.
Men hvordan er bolverket skrudd sammen for å kunne holde til en slik kjempe på 196.000 tonn i fralandsvind og sjøgang?
Per Winther Christensen, teknisk sjef i Danske Rederier, svarer:
Fortøyningen av et skip foregår i tett samarbeid mellom kapteinen og havnemyndighetene. Når fortøyningen planlegges, tas det blant annet hensyn til værmeldinger, tidevannsforhold og de planlagte lasteoperasjonene.
Mener formålet er å «harselere litt med oss»
Skipets utstyr skal tåle mer enn havnens
Et kaianlegg er konstruert for skip opp til en bestemt størrelse. For eksempel kan det være begrensninger i vanndybden langs kaia, begrensninger i kraners rekkevidde eller kaiens lengde.
Fortøyningspullertene (hvor trossene festes på kaia) er konstruert for en bestemt belastning – det vil si til skip på en bestemt størrelse.
På samme måte er skipenes fortøyningstrosser, fortøyningsspill, fortøyningsklyss (hvor trossen ledes ut gjennom skipssiden) og fortøyningspullertene (festepunkter på skipsdekket) dimensjonert til en bestemt belastning. Dimensjoneringen bestemmes ut fra skipets størrelse, vekt og vindfang.
Alle delene som fortøyningstrossene kan festes på, samt spill og klyss, må ha en større bruddstyrke enn trossene. Med andre ord: Hvis belastningen av en fortøyningstrosse stiger, som følge av for eksempel sterk vind, er det trossen som skal ryke før utstyret på skipet blir ødelagt.
Det samme gjelder for fortøyningspullerter på kaia. De er konstruert for en bestemt belastning, og man kan bare feste flere trosser på den samme pullerten hvis disse trossenes samlede bruddstyrke ikke overstiger bruddstyrken på pullerten.
Slepebåter ved plutselig uvær
Et stort skip fortøyes med minimum 4 spring (langs skipet, 2 fra for og 2 fra akter mot midten av skipet), 4 brest-trosser (2 i hver ende, vinkelrett på kaia) og 2 fortrosser og 2 aktertrosser. I mange tilfeller vil det være nødvendig med flere for-/aktertrosser. For- og aktertrosser fordeles som regel på forskjellige pullerter på land for å fordele belastningen.
På skip som ligger langs en kai hvor det kjører kraner, kan det være vanskelig å sette brest-trosser, for eksempel på containerskip. Dermed blir brest-trossene i disse tilfellene erstattet av korte for- og aktertrosser.
Det er viktig at spennet i trossene holdes konstant, og når tidevannet endrer seg, eller når skipet blir losset eller lastet, vil skipets høyde i forhold til kaia endre seg. På noen skip er fortøyningsspillene automatiske, slik at de kan opprettholde den samme spenningen (strammer eller slakker litt, når det er behov for det), og på andre skip er det besetningen som regelmessig justerer spennet.
Det er ikke ideelt hvis de forskjellige for- og aktertrossene har for stor forskjell i lengden, siden den samlede elastisiteten av trossene er avhengig av lengden. Derfor vil det være sjeldent å se for eksempel seks fortrosser på seks forskjellige pullerter – de blir vanligvis satt to og to.
I svært dårlig vær – for eksempel plutselig oppstående tordenbyger – er det ikke uvanlig at store skip rekvirerer slepebåter for å holde skipet langs kai. I svært dårlig vær, for eksempel en tropisk syklon, vil skipet ikke gå til kai, men vente utenfor havnen til været blir bedre.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren
Hangarskipet er i Oslo: Har alene minst like stor slagkraft som hele Luftforsvaret
