RENA: Vi står i enden av en gedigen gruslagt slette, dypt inne i Regionfelt Østlandet. En liten betongkonstruksjon er akkurat ferdigbygd, og med en solid stålport skal det etterligne egenskapene til et nedskalert ammunisjonslager.
Noen meter foran porten stables det nå blokk på blokk med TNT, til sammen 400 kilo. Hver blokk har form og størrelse omtrent som en pakke vanlig norsk brunost. En tennladning plasseres i midten.
De største ammunisjonslagrene i Norge befinner seg i dype fjellanlegg og steder der de er godt sikret mot laserstyrte bomber og missiler. Likevel vil det alltid være behov for mindre og mer tilgjengelige lagringsplasser for operativ bruk.
Det svakeste leddet
Disse lagrene er i større grad utsatt for tyveri, terror, ulykker og annen ødeleggelse. De er ofte lokalisert i nærheten av Forsvarets baser, bebyggelse eller annen sivil virksomhet der de tilgjengelige arealene er begrenset.
– Porten er det svakeste leddet. Betongen kan være så tjukk man bare vil, mens porten må være lett og håndterbar for personellet, samtidig som den skal være sikker, forklarer overingeniør Solveig Brita Heggelund.
Det er Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg som nå jobber for å sikre at ammunisjonslagre bygges på en forsvarlig måte. Enheten ble etablert under Forsvarsbygg i 2012, og er statens rådgiver for beskyttelse og sikring av eiendom, bygg og anlegg mot eksplosjonsulykker, terror, spionasje, sabotasje og annen kriminalitet.
Nå leder Solveig Brita Heggelund gjennomføringen av et større detoneringsforsøk på Regionfelt Østlandet utenfor Rena, som vi straks skal få være med på.
- Les også: Bli med F-16 i jakten på to F-35
TNT
– Forsøket består i å verifisere at porten i ammunisjonslageret ikke slås inn dersom nabolageret eksploderer, slik at vi får en detonasjonsoverføring. Dersom det skjer en ulykke der et ammunisjonslager omsettes (eksploderer, red. anm.), skal ikke de tilstøtende lagrene omsettes som følge av ulykken, sier Solveig Brita Heggelund.
Kunnskapene skal brukes til å kunne bestemme hvor nært ammunisjonslagrene kan være hverandre og annen virksomhet. De vil også bli brukt til å gi riktig dimensjonering, utforming og plassering med tanke på kostnader og materialbruk.
Ved Forsvarsbygg har de allerede gjort en rekke beregninger som sier med relativt stor nøyaktighet hvor mye porten skal gi etter ved en gitt trykkbølge utenfor. Derfor forventer de ingen store overraskelser når en solid dose TNT skal avfyres utenfor porten. Både innenfor og utenfor porten har de plassert en rekke måleinstrumenter for å få så nøyaktige data som mulig.
Instrumentering
Trykkgivere i bakken og i betongkonstruksjonen skal registrere belastningen porten blir utsatt for. I porten er det montert akselerometere, forskyvningsmålere for å registrere maksimal og permanent utbøying av porten, og strekklapper for å registrere tøyninger i stålet. I tillegg er det montert rent mekaniske forskyvningsmålere om den elektroniske instrumenteringen skulle svikte. Eventuell forskyvning av betongkonstruksjonen ble også registrert.
.png){kind=logo}
En av de mekaniske forskyvingsmålerne er så langt vi kunne registrere mistenkelig lik et vanlig grillspyd med teleskopstang. En annen er laget av skrujern og isopor. Her tas det i bruk enkle midler når det er mest hensiktsmessig.
Med målerne på plass er det bare å stable 400 kilo TNT i en perfekt halvkule - og komme seg i sikkerhet.
Trykkbølge
TU fikk muligheten til å plassere egne kameraer på området før vi evakuerte. Med rask lukkertid fikk vi fanget opp trykkbølgen rundt ildkula, som du kan se på bildene våre. Et kamera som står nærmere blir pepret med småstein. Det er helt tydelig store krefter i sving. Selv står vi 1000 meter unna. Vi ser ildkula vokse opp fra bakken og røyksoppen stige til værs.
Så kommer smellet.
Krater
Så snart det er bekreftet at all dynamitten er detonert, kan vi gå fram og se. Et gedigent krater viser seg utpå sletta der testingen foregår. I bunnen siver grunnvannet fram. Men hvordan står det til med porten på ammunisjonslageret?
På avstand framstår den som helt intakt etter detonasjonen.
Litt nærmere kan vi se at trykkbølgen og steinspruten har slått inn med stor kraft, og fra siden ser vi en liten glipp i portåpningen. Her vil det være mulig for det riktige personellet å åpne porten med enkle midler og hente ut innholdet, noe som er et viktig poeng i en krisesituasjon. I de faktiske fullskalaportene vil det være mer avanserte og graderte låsesystemer som ikke var installert for denne testen. Forsøket ser ut til å ha gått etter planen.
– Jeg er veldig fornøyd, konstaterer Solveig Brita Heggelund.
Etter de første undersøkelsene kan hun slå fast at det er god overenstemmelse mellom forsøket og egne beregninger.
– Forsøket viser at numeriske simuleringer kan benyttes som dimensjoneringsverktøy, og i noen tilfeller erstatte ressurskrevende forsøk i full skala, sier Heggelund til Teknisk Ukeblad.
Nå skal alle informasjonen hentes ut og analyseres, før de etter hvert inngår inngår i datamaterialet som brukes for å dimensjonere framtidige ammunisjonslagre.
