"Framtidens byggstudium" er navnet på prosjektet som skal gjøre det moderniserte og oppgraderte studiet klart for studentene som begynner på NTNU i 2010.
Situasjonen for flere av byggfagene på NTNU er dramatisk.
– Den økonomiske situasjonen er verre enn byggenæringen er klar over, sier Asbjørn Hovd, instituttleder på institutt for bygg, anlegg og transport.
Minibudsjett
Hovds budsjett for inneværende år dekker ikke engang lønnskostnadene. 29 millioner kroner får han fra fakultetet, 20 millioner kroner kommer fra næringslivet, offentlige aktører, stipendiatstillinger og prosjektmidler.
– Frykter du at det også kan gå ut over den faglige kvaliteten?
– Det er farlig å si, men det kan vel det. Vi må bruke mye tid på å finne midler til å drifte instituttet. Det stjeler mye ressurser, erkjenner Hovd.
Dugnad
Framtidens byggstudier drives av Næringslivsringen, en sammenslutning av nærmere 60 aktører i norsk byggenæring, både private selskaper og store tunge offentlige aktører som Statsbygg, Jernbaneverket og Statens vegvesen.
Næringslivsringen ble startet for å øke rekrutteringen den gangen byggstudiet var et åpent studium der det var vanskelig å fylle plassene.
Arbeidet blir ledet av Jan Moksnes, tidligere administrerende direktør i Norwegian Contractors, nå selvstendig rådgivende ingeniør.
– Vi har nådd målet om å få flere studenter, nå må vi modernisere og utvikle studiet, sier Moksnes.
Økonomisk ruin
Ifølge Moksnes finnes det flere utenlandske studier som viser at næringen må engasjere seg tyngre for å få det den har behov for. I dag består studiet av en rekke obligatoriske fag, samt et antall valgfag. Hvordan studentene setter sammen disse er ikke alltid i samsvar med hva næringen har behov for.
– Det er ikke bare entreprenører og rådgivere, men kommuner, Vegvesenet, Statsbygg og en rekke offentlige etater. Alle har ikke de samme behovene. Det kan være aktuelt å se på en splitting av studiet. Noen vil ha generalister mens andre har behov for spesialister, sier han.
Inn i undervisningen
Moksnes vil også ha de samme aktørene inn i undervisningen på NTNU.
.png){kind=logo}
– Ja, antallet professor II-stillinger må økes dramatisk. Vi må la egne flinke folk ta undervisningsansvar ved NTNU.
Det er Hovd enig i.
Betaler dårlig
– Det vil være gunstig for oss fordi det gir oss bedre kontakt med næringen og fordi det sikrer studentene undervisning fra aktuelle prosjekter. Men økonomien er dessverre for dårlig. Det er vanskelig å få flinke folk til å ta slike jobber, de betaler rett og slett for lite, sukker Moksnes.
Han er ikke i tvil om at byggenæringen selv må punge ut.
– Jeg tror ikke vi kommer veldig langt uten å få næringen på banen. Laboratorieutstyret på NTNU er jo for eksempel nesten utslitt. Reinvesteringer for å holde det nivået vi har vil koste seks millioner kroner per år på mitt institutt, vi har null til disposisjon, bekrefter Hovd.
Stramt tidsskjema
Prosjektet startet i mai i år. Moksnes håper å være klar i løpet av 2009 med et opplegg som kan føre til at studiene blir fornyet
– De har vår fulle støtte, sier Hovd, som selv sitter i gruppen som arbeider for å fornye studiet.
