SKIEN: – Det er så vakkert! Du må unnskylde meg, det er første gang jeg ser dette.
Det er kunstner Amanda Steggell som snakker, og det hun ser, er den første vannstrålen fra sin såkalte elektromagnetiske fontene – en fontene som reagerer etter hvilke elektromagnetiske signaler den tar inn fra nærmiljøet.
Mobilstråling
Kilden til strålingen er en mobiltelefon festet like ved hovedsensoren under fontenen, og vannstrålen står et sted mellom tre og fire meter i været. Steggell reiser seg fra posisjonen bak Mac-en hun overvåker sensorinformasjonen fra, og utbryter:
– Isn't it beautiful?
T-ene hennes er skarpe, og antyder at hun opprinnelig er britisk – noe hun raskt bekrefter. Steggell forlot Storbritannia for over 20 år siden, da Margaret Thatcher fjernet finansieringen til kunstprosjekter i London. Hun tok da den første jobben hun fant, og tilfeldighetene ville at den skulle bli i Bodø.
Vi befinner oss i et industrilokale på Klosterøya ved Skien, som etter nedleggelsen av papirfabrikken Union i 2006 har utviklet seg til å bli et småtrendy industri- og IKT-område.
Ingeniørkunst
Prosjekteringen er det ingeniørfirmaet NLI Engineering Industry AS som har stått for.
Det var også de som fikk tak i bollen til fontenen: En parabolantenne som opprinnelig sto på Tryvann i Oslo. Den bidrar til å holde vekten på fontenen nede, slik at den kan flyttes etter behov.
Målet med prosjektet er å lage en fontene som gjengir elektromagnetiske felt i form av vannstråler.
Ut fra Steggells prosjektblogg er det tydelig at alt ikke har gått etter planen. En uventet vannlekkasje utløste denne bloggtiraden:
– I dag har jeg bannet som djevelen og forbannet alle levende skapninger på jorden. Jeg er sint på omtrent alle, inkludert meg selv.
Forprosjekt
Fontenen er en del av forprosjektet ROM3 . Det har som formål å implementere teknologi i kunstproduksjon samt koble teknologibedrifter med kunstnere.
Foreløpig gjennomføres det kun noen få samarbeidsprosjekter, men om erfaringene er gode, vil det bli søkt om finansiering til et lengre prosjekt fra 2009.
– Det er vanskelig å få reist penger til slike prosjekter. Ikke minst er det vanskelig å få tak i teknologisk kompetanse til å utføre arbeidet, sier prosjektleder Atle Barcley i Springer kulturstudio, som står bak ROM3.
Samarbeidspartnerne er Porsgrunn kunstforening, Telemark kunstnersenter, IKT Grenland, Skien kommune og Klosterøya AS. Økonomisk støtte kommer blant annet fra Norsk kulturråd.
Kunstnerisk budsjett
Steggell hadde i utgangspunktet tenkt å utføre alt arbeidet selv, men innså etter hvert at hun kom til kort. Frem til i dag har rundt 10 mennesker vært involvert i fonteneprosjektet.
Prosjektleder Barcley regner seg frem til at materialene har kostet nærmere 160 000 kroner, mens arbeid, planlegging og prosjektering beløper seg til rundt 100 000.
Ettersom signalene sensorsystemet leverer ikke i utgangspunktet lar seg oversette direkte til vannstråler, får Steggell dem oversatt til lyd.
Deretter analyseres tone, støy og volum, og resultatet blir endringene i vannspruten fra fontenen, i tillegg til ulikt fargede lysstråler ved hver dyse.
– De elektromagnetiske strålene har en form for arkitektur som vanligvis er usynlig for oss, og de påvirkes av så mange forskjellige ting. Noen vet vi om, og noen vil komme som overraskelser på veien. For eksempel begynte det å regne en dag, og det merket vi veldig på sensorene, sier kunstneren.
Unik
Hun mener fontenen blander vitenskap og kunst på en underfundig måte.
– Men jeg har aldri jobbet med vann på denne måten før, så man lærer mye etter hvert som fontenen tar form.
NLI-direktør Kelders forteller at de synes dette er spennende:
– Vi er jo en ingeniørbedrift, og det betyr at vi skal være kreative. Slagordet vårt er «Unik kompetanse, unike løsninger», og du finner vel ikke noe som er så unikt som dette, ler han.
«The electromagnetic fountain» skal vises frem under Kulturnatt i Porsgrunn 8. november, før den skal flyttes til Stavanger og stilles ut der fra 15. til 30. november.
