Høyt utdannede, blant annet innen tekniske- og naturvitenskaplige fag, kan slite med å få jobb framover, mens det vil bli stor mangel på helsepersonell og håndverkere.
Dette viser SSB-rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035, som ser på hvor godt de antatt fremtidige behovene på arbeidsmarkedet matcher med hvilke utdanningsvalg befolkningen har tatt de siste årene.
Ifølge rapporten ligger det an til å bli for mange høyt utdannende i forhold til de jobbene som er tilgjengelig på dette nivået.
– Vi ser en større vekst i arbeidsstyrken enn i sysselsettingen for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og de nye som kommer inn i arbeidsstyrken, vil derfor i liten grad erstatte de som går av med pensjon, sier SSB-forsker Hege Marie Gjefsen, som er en dem som har forfattet rapporten.
- Sysselsettingsfall fra 2015 til 2017: 24.800 færre jobber i olje og gass
Mindre behov innen petroleum og industri
Framskrivingene viser også en klar økning i behovet for personer med bygg- og anleggsfag på videregående nivå og personer med håndverksfag. Særlig har nedgangen i gruppen håndverksfag vært betydelig, mens antall på bygg- og anleggsfag holder seg noenlunde konstant.
Rapporten viser videre at det blir behov for færre sysselsatte i industrien og i petroleumsnæringen og i virksomhet knyttet til denne. Mange av dem som har høy utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag, er ansatt innen petroleum og industrien.
– Framskrivingene viser at begge disse næringene vil bli mindre enn tidligere. Sysselsettingsandelen for dem med høy utdanning innen tekniske og naturvitenskapelig fag vil imidlertid øke, mye takket være utviklingen i privat tjenesteproduksjon. Samlet ser vi at disse utdanningsgruppene utgjør en stabil andel av sysselsettingen, forteller forsker Bjorn Dapi.
- Norsk Olje og Gass-studie: Oljenæringen trenger flere titalls tusen nye ansatte i løpet av få år
Større behov for helsepersonell
Derimot vil det bli mangel på helsepersonell, fordi befolkningen vil bli eldre fram mot 2035.
– Framskrivingene viser at sysselsettingen for personer med videregående opplæring innen helse- og omsorgsfag vokser, mens arbeidsstyrken med denne utdanningsbakgrunnen synker, sier forsker Nils Martin Stølen.
For pleie- og omsorgsfag på bachelornivå, som i hovedsak er sykepleiere og vernepleiere, viser framskrivingene en svak nedgang i personer med denne utdanningsbakgrunnen, mens behovet for denne gruppen forventes å øke kraftig. Men dette kan delvis dekkes opp av personer med andre helsefag på bachelornivå, hvor det antas at det vil utdannes langt flere enn arbeidslivets behov, ifølge rapporten.
Dette kan dreie seg om for eksempel fysioterapeuter, ergoterapeuter og lignende utdanninger, samt personer med sosialfaglige utdanninger som sosionomutdanningen og barnevernspedagoger, sier Stølen til NTB.
- Jobbene og bransjene: Her tror nordmenn robotene tar over
