Utvikling av nye legemidler handler ikke bare om å finne nye virkestoffer, men også om å finne nye og bedre måter å transportere og levere legemidler til det stedet i kroppen hvor de skal virke.
De siste årene har det vært forsket mye på hvordan nanopartikler kan brukes i legemidler. Blant de som forsker på dette, finner vi Hennie Marie Johnsen hos legemiddelfirmaet Nacamed, som tar doktorgraden sin ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.
– I Nacamed produserer vi nanopartikler av silisium for farmasøytisk bruk. Silisiumet er ikke et legemiddel i seg selv, men nanopartiklene åpner for at vi kan gi pasientene kjente virkestoffer på nye og mer effektive måter, sier hun.
Løser seg raskere opp
– Vi har utviklet nye strukturer som vi har døpt snølykt-partikler. Vi stabler små silisium-partikler sammen på samme måte som barn stabler snøballer for å lage en snølykt. Så fyller vi åpningene mellom partiklene med virkestoff, der mellomrommene mellom snøballene i en snølykt slipper ut lys.
Siden virkestoffet er fanget i de ørsmå åpningene mellom silisiumpartiklene, klarer ikke molekylene å danne like sterke bindinger som det ellers ville ha gjort dersom det for eksempel var i fri pulverform.
– Dermed løser det seg raskere opp både i vann og i kroppen, og blir tatt raskere opp, sier Johnsen. Manglende løselighet i vann kan være nok til at lovende virkestoffer aldri kommer videre fra laboratoriebenken.
Partikler av solcellematerialer
Johnsen forteller at etter at hun hadde gjort testene sine, kunne Nacamed sette kryss i alle avkrysningsboksene de undersøkte.
– Vi har sett på hvordan partiklene degraderer, altså om de løser seg opp og forlater kroppen automatisk. Vi har testet toksisiteten, altså at det ikke er giftig. Med hydrokortison har vi sett at virkestoffet blir frigjort raskere, som gjør det mer tilgjengelig for kroppen.
Hun forteller at Nacamed ikke er de eneste som jobber med silisiumpartikler.
– Andre har jobbet med partikler som er laget av solcellematerialer. De blir etset med flussyre, som er svært giftig. Til tross for at det er en komplisert prosess, gir det små mengder materiale å jobbe med, forklarer hun.
Veldig stor overflate i forhold til volum
– Vi bruker en industriskala reaktor, som gjør det mulig å produsere ganske store mengder med relativt like partikler.
Dessuten forsker Nacamed på modifisering av overflaten av partiklene sine.
– Vi bruker blant annet silisiumkjemiske metoder som jeg lærte under et opphold på University of California San Diego i 2022, sier Johnsen.
– Overflaten er viktig, for det er den kroppen først kommer i kontakt med og påvirker hvordan kroppen håndterer partiklene. Og partiklene våre har veldig stor overflate i forhold til volumet.
.png){kind=logo}
Den vitenskapelige artikkelen: Johnsen m.fl.: Stable “snow lantern-like” aggregates of silicon nanoparticles suitable as a drug delivery platform. Nanoscale, apr 2024.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
«Svært bekymringsverdige» funn stengte taubane – får ikke nye deler før i 2026
