Tårnet har vært stengt i over ti år. Da italienerne bygde klokketårnet i Pisa i 1173, stoppet de etter tre gallerier. Hadde de fortsatt til topps med en gang, ville tårnet kollapset der og da. Grunnen under tårnet er svært ustabil. Ingeniørene har fjernet drøyt 40 kubikkmeter masse og rettet det opp 375 millimeter, skriver Ny Teknik.
Siden tårnet stod ferdig i 1360, har den 15.000 tonn tunge bygningen seget 2,5 meter nedover og tårnets topp har svingt 4,47 meter til siden. Grunnen består av ti meter dyp sand, og under der er et leirelag på 30 meter. Deretter sand.
Hadde tårnet blitt bygd i dag, ville entreprenøren brukt peling for å sikre stabilitet. På 1100-tallet brukte man istedet steinblokker direkte på grunnen med et to meter tykt lag med mørtel over.
Ved hjelp av rør som ble ført ned skrått under tårnet i to etapper, er jord tatt opp gradvis. Tårnet rettet seg opp en like mye som lengden på en A4-side. Hele operasjonen kostet den italienske stat rundt 230 millioner kroner.
Det hører til historien at hele 15 kommisjoner under årenes løp har jobbet med hvordan tårnet skulle reddes. Allerede i 1962 foreslo en italiensk bygningsingeniør å fjerne sand fra grunnen under tårnets nordlige del for å rette opp tårnet. Han ble visstnok direkte utledd av sine kolleger. Nå står tårnet igjen åpent for besøkende, og metoden som er brukt for oppretting, er nettopp den latterliggjorte italienske ingeniørens.
